Job 9

Da tok Job til orde og sa:

et respondens Iob ait

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

vere scio quod ita sit et quod non iustificetur homo conpositus Deo

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

si voluerit contendere cum eo non poterit ei respondere unum pro mille

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

sapiens corde est et fortis robore quis restitit ei et pacem habuit

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

qui transtulit montes et nescierunt hii quos subvertit in furore suo

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

qui commovet terram de loco suo et columnae eius concutiuntur

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

qui praecipit soli et non oritur et stellas claudit quasi sub signaculo

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

qui extendit caelos solus et graditur super fluctus maris

som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

qui facit Arcturum et Oriona et Hyadas et interiora austri

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

qui facit magna et inconprehensibilia et mirabilia quorum non est numerus

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

si venerit ad me non videbo si abierit non intellegam eum

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

si repente interroget quis respondebit ei vel quis dicere potest cur facis

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

Deus cuius resistere irae nemo potest et sub quo curvantur qui portant orbem

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

quantus ergo sum ego qui respondeam ei et loquar verbis meis cum eo

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

qui etiam si habuero quippiam iustum non respondebo sed meum iudicem deprecabor

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

et cum invocantem exaudierit me non credo quod audierit vocem meam

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

in turbine enim conteret me et multiplicabit vulnera mea etiam sine causa

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

non concedit requiescere spiritum meum et implet me amaritudinibus

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

si fortitudo quaeritur robustissimus est si aequitas iudicii nemo pro me audet testimonium dicere

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

si iustificare me voluero os meum condemnabit me si innocentem ostendere pravum me conprobabit

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

etiam si simplex fuero hoc ipsum ignorabit anima mea et taedebit me vitae meae

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

unum est quod locutus sum et innocentem et impium ipse consumit

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

si flagellat occidat semel et non de poenis innocentum rideat

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

terra data est in manu impii vultum iudicum eius operit quod si non ille est quis ergo est

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

dies mei velociores fuerunt cursore fugerunt et non viderunt bonum

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

pertransierunt quasi naves poma portantes sicut aquila volans ad escam

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

cum dixero nequaquam ita loquar commuto faciem meam et dolore torqueor

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

verebar omnia opera mea sciens quod non parceres delinquenti

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

si autem et sic impius sum quare frustra laboravi

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

si lotus fuero quasi aquis nivis et fulserint velut mundissimae manus meae

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

tamen sordibus intingues me et abominabuntur me vestimenta mea

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

neque enim viro qui similis mei est respondebo nec qui mecum in iudicio ex aequo possit audiri

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

non est qui utrumque valeat arguere et ponere manum suam in ambobus

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

auferat a me virgam suam et pavor eius non me terreat

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

loquar et non timebo eum neque enim possum metuens respondere