Job 8

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

respondens autem Baldad Suites dixit

Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

usquequo loqueris talia et spiritus multiplex sermones oris tui

Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

numquid Deus subplantat iudicium et Omnipotens subvertit quod iustum est

Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

etiam si filii tui peccaverunt ei et dimisit eos in manu iniquitatis suae

Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

tu tamen si diluculo consurrexeris ad Deum et Omnipotentem fueris deprecatus

hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

si mundus et rectus incesseris statim evigilabit ad te et pacatum reddet habitaculum iustitiae tuae

og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

in tantum ut priora tua fuerint parva et novissima tua multiplicentur nimis

For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

interroga enim generationem pristinam et diligenter investiga patrum memoriam

- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

hesterni quippe sumus et ignoramus quoniam sicut umbra dies nostri sunt super terram

de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

et ipsi docebunt te loquentur tibi et de corde suo proferent eloquia

Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

numquid vivere potest scirpus absque humore aut crescet carectum sine aqua

Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

cum adhuc sit in flore nec carpatur manu ante omnes herbas arescit

Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

sic viae omnium qui obliviscuntur Deum et spes hypocritae peribit

hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

non ei placebit vecordia sua et sicut tela aranearum fiducia eius

Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

innitetur super domum suam et non stabit fulciet eam et non consurget

Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

humectus videtur antequam veniat sol et in horto suo germen eius egreditur

om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

super acervum petrarum radices eius densabuntur et inter lapides commorabitur

Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

si absorbuerit eum de loco suo negabit eum et dicet non novi te

Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

haec est enim laetitia viae eius ut rursum de terra alii germinentur

Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

Deus non proiciet simplicem nec porriget manum malignis

Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

donec impleatur risu os tuum et labia tua iubilo

De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

qui oderunt te induentur confusione et tabernaculum impiorum non subsistet