Job 21

Da tok Job til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Job, y dijo:
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Oíd atentamente mi palabra, Y sea esto vuestros consuelos.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Soportadme, y yo hablaré; Y después que hubiere hablado, escarneced.
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
¿Hablo yo á algún hombre? Y ¿por qué no se ha de angustiar mi espíritu?
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Miradme, y espantaos, Y poned la mano sobre la boca.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Aun yo mismo, cuando me acuerdo, me asombro, Y toma temblor mi carne.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
¿Por qué viven los impíos, Y se envejecen, y aun crecen en riquezas?
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Su simiente con ellos, compuesta delante de ellos; Y sus renuevos delante de sus ojos.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Sus casas seguras de temor, Ni hay azote de Dios sobre ellos.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Sus vacas conciben, no abortan; Paren sus vacas, y no malogran su cría.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Salen sus chiquitos como manada, Y sus hijos andan saltando.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Al son de tamboril y cítara saltan, Y se huelgan al son del órgano.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
Gastan sus días en bien, Y en un momento descienden á la sepultura.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Dicen pues á Dios: Apártate de nosotros, Que no queremos el conocimiento de tus caminos.
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
¿Quién es el Todopoderoso, para que le sirvamos? ¿Y de qué nos aprovechará que oremos á él?
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
He aquí que su bien no está en manos de ellos: El consejo de los impíos lejos esté de mí.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
¡Oh cuántas veces la lámpara de los impíos es apagada, Y viene sobre ellos su quebranto, Y Dios en su ira les reparte dolores!
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Serán como la paja delante del viento, Y como el tamo que arrebata el torbellino.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Dios guardará para sus hijos su violencia; Y le dará su pago, para que conozca.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Verán sus ojos su quebranto, Y beberá de la ira del Todopoderoso.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Porque ¿qué deleite tendrá él de su casa después de sí, Siendo cortado el número de sus meses?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
¿Enseñará alguien á Dios sabiduría, Juzgando él á los que están elevados?
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Éste morirá en el vigor de su hermosura, todo quieto y pacífico.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Sus colodras están llenas de leche, Y sus huesos serán regados de tuétano.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Y estotro morirá en amargura de ánimo, Y no habiendo comido jamás con gusto.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Igualmente yacerán ellos en el polvo, Y gusanos los cubrirán.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
He aquí, yo conozco vuestros pensamientos, Y las imaginaciones que contra mí forjáis.
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Porque decís: ¿Qué es de la casa del príncipe, Y qué de la tienda de las moradas de los impíos?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
¿No habéis preguntado á los que pasan por los caminos, Por cuyas señas no negaréis,
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Que el malo es reservado para el día de la destrucción? Presentados serán en el día de las iras.
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
¿Quién le denunciará en su cara su camino? Y de lo que él hizo, ¿quién le dará el pago?
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Porque llevado será él á los sepulcros, Y en el montón permanecerá.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Los terrones del valle le serán dulces; Y tras de él será llevado todo hombre, Y antes de él han ido innumerables.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
¿Cómo pues me consoláis en vano, Viniendo á parar vuestras respuestas en falacia?