Proverbs 12

Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

Chi ama la correzione ama la scienza, ma chi odia la riprensione è uno stupido.

Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

L’uomo buono ottiene il favore dell’Eterno, ma l’Eterno condanna l’uomo pien di malizia.

Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

L’uomo non diventa stabile con l’empietà, ma la radice dei giusti non sarà mai smossa.

En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

La donna virtuosa è la corona del marito, ma quella che fa vergogna gli è un tarlo nell’ossa.

De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

I pensieri dei giusti sono equità, ma i disegni degli empi son frode.

De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

Le parole degli empi insidiano la vita, ma la bocca degli uomini retti procura liberazione.

De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

Gli empi, una volta rovesciati, non sono più, ma la casa dei giusti rimane in piedi.

En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

L’uomo è lodato in proporzione del suo senno, ma chi ha il cuore pervertito sarà sprezzato.

Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

E’ meglio essere in umile stato ed avere un servo, che fare il borioso e mancar di pane.

Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

Il giusto ha cura della vita del suo bestiame, ma le viscere degli empi sono crudeli.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

Chi coltiva la sua terra avrà pane da saziarsi, ma chi va dietro ai fannulloni e privo di senno.

Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

L’empio agogna la preda de’ malvagi, ma la radice dei giusti porta il suo frutto.

I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

Nel peccato delle labbra sta un’insidia funesta, ma il giusto uscirà dalla distretta.

Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

Per il frutto della sua bocca l’uomo è saziato di beni, e ad ognuno è reso secondo l’opera delle sue mani.

Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

La via dello stolto è diritta agli occhi suoi, ma chi ascolta i consigli è savio.

Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

Lo stolto lascia scorger subito il suo cruccio, ma chi dissimula un affronto è uomo accorto.

Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

Chi dice la verità proclama ciò ch’è giusto, ma il falso testimonio parla con inganno.

Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

C’è chi, parlando inconsultamente trafigge come spada, ma la lingua de’ savi reca guarigione.

Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

Il labbro veridico è stabile in perpetuo, ma la lingua bugiarda non dura che un istante.

Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

L’inganno è nel cuore di chi macchina il male, ma per chi nutre propositi di pace v’è gioia.

Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

Nessun male incoglie al giusto, ma gli empi son pieni di guai.

Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

Le labbra bugiarde sono un abominio per l’Eterno, ma quelli che agiscono con sincerità gli sono graditi.

Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

L’uomo accorto nasconde quello che sa, ma il cuor degli stolti proclama la loro follia.

Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

La mano dei diligenti dominerà, ma la pigra sarà tributaria.

Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

Il cordoglio ch’è nel cuore dell’uomo l’abbatte, ma la parola buona lo rallegra.

Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

Il giusto indica la strada al suo compagno, ma la via degli empi li fa smarrire.

Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

Il pigro non arrostisce la sua caccia, ma la solerzia è per l’uomo un tesoro prezioso.

På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

Nel sentiero della giustizia sta la vita, e nella via ch’essa traccia non v’è morte.