Proverbs 13

En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

Il figliuol savio ascolta l’istruzione di suo padre, ma il beffardo non ascolta rimproveri.

Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

Per il frutto delle sue labbra uno gode del bene, ma il desiderio dei perfidi è la violenza.

Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

Chi custodisce la sua bocca preserva la propria vita; chi apre troppo le labbra va incontro alla rovina.

Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

L’anima del pigro desidera, e non ha nulla, ma l’anima dei diligenti sarà soddisfatta appieno.

Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

Il giusto odia la menzogna, ma l’empio getta sugli altri vituperio ed onta.

Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

La giustizia protegge l’uomo che cammina nella integrità, ma l’empietà atterra il peccatore.

Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

C’è chi fa il ricco e non ha nulla; c’è chi fa il povero e ha di gran beni.

En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

La ricchezza d’un uomo serve come riscatto della sua vita, ma il povero non ode mai minacce.

De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

La luce dei giusti è gaia, ma la lampada degli empi si spegne.

Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

Dall’orgoglio non vien che contesa, ma la sapienza è con chi dà retta ai consigli.

Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

La ricchezza male acquistata va scemando, ma chi accumula a poco a poco l’aumenta.

Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

La speranza differita fa languire il cuore, ma il desiderio adempiuto è un albero di vita.

Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

Chi sprezza la parola si costituisce, di fronte ad essa, debitore, ma chi rispetta il comandamento sarà ricompensato.

Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

L’insegnamento del savio è una fonte di vita per schivare le insidie della morte.

Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

Buon senno procura favore, ma il procedere dei perfidi è duro.

Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

Ogni uomo accorto agisce con conoscenza, ma l’insensato fa sfoggio di follia.

Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

Il messo malvagio cade in sciagure, ma l’ambasciatore fedele reca guarigione.

Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

Miseria e vergogna a chi rigetta la correzione, ma chi dà retta alla riprensione è onorato.

Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

Il desiderio adempiuto è dolce all’anima, ma agl’insensati fa orrore l’evitare il male.

Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

Chi va coi savi diventa savio, ma il compagno degl’insensati diventa cattivo.

Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

Il male perseguita i peccatori ma il giusto è ricompensato col bene.

Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

L’uomo buono lascia una eredità ai figli de’ suoi figli, ma la ricchezza del peccatore è riserbata al giusto.

De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

Il campo lavorato dal povero dà cibo in abbondanza, ma v’è chi perisce per mancanza di equità.

Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

Chi risparmia la verga odia il suo figliuolo, ma chi l’ama, lo corregge per tempo.

Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

Il giusto ha di che mangiare a sazietà, ma il ventre degli empi manca di cibo.