Job 9

ויען איוב ויאמר׃
Da tok Job til orde og sa:
אמנם ידעתי כי כן ומה יצדק אנוש עם אל׃
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
אם יחפץ לריב עמו לא יעננו אחת מני אלף׃
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
חכם לבב ואמיץ כח מי הקשה אליו וישלם׃
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
המעתיק הרים ולא ידעו אשר הפכם באפו׃
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
המרגיז ארץ ממקומה ועמודיה יתפלצון׃
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
האמר לחרס ולא יזרח ובעד כוכבים יחתם׃
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
נטה שמים לבדו ודורך על במתי ים׃
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
עשה עש כסיל וכימה וחדרי תמן׃
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
עשה גדלות עד אין חקר ונפלאות עד אין מספר׃
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
הן יעבר עלי ולא אראה ויחלף ולא אבין לו׃
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
הן יחתף מי ישיבנו מי יאמר אליו מה תעשה׃
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
אלוה לא ישיב אפו תחתו שחחו עזרי רהב׃
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
אף כי אנכי אעננו אבחרה דברי עמו׃
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
אשר אם צדקתי לא אענה למשפטי אתחנן׃
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
אם קראתי ויענני לא אאמין כי יאזין קולי׃
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
אשר בשערה ישופני והרבה פצעי חנם׃
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
לא יתנני השב רוחי כי ישבעני ממררים׃
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
אם לכח אמיץ הנה ואם למשפט מי יועידני׃
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
אם אצדק פי ירשיעני תם אני ויעקשני׃
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
תם אני לא אדע נפשי אמאס חיי׃
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
אחת היא על כן אמרתי תם ורשע הוא מכלה׃
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
אם שוט ימית פתאם למסת נקים ילעג׃
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
ארץ נתנה ביד רשע פני שפטיה יכסה אם לא אפוא מי הוא׃
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
וימי קלו מני רץ ברחו לא ראו טובה׃
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
חלפו עם אניות אבה כנשר יטוש עלי אכל׃
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
אם אמרי אשכחה שיחי אעזבה פני ואבליגה׃
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
יגרתי כל עצבתי ידעתי כי לא תנקני׃
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
אנכי ארשע למה זה הבל איגע׃
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
אם התרחצתי במו שלג והזכותי בבר כפי׃
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
אז בשחת תטבלני ותעבוני שלמותי׃
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
כי לא איש כמני אעננו נבוא יחדו במשפט׃
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
לא יש בינינו מוכיח ישת ידו על שנינו׃
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
יסר מעלי שבטו ואמתו אל תבעתני׃
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
אדברה ולא איראנו כי לא כן אנכי עמדי׃
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.