Psalms 104

Kite m' di Seyè a mèsi! Seyè, Bondye mwen, ala gwo pouvwa ou gwo! Devan ou se respè, se chapo ba!

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Ou vlope kò ou nan yon gwo limyè. Ou louvri syèl la tankou yon tant pou ou rete.

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Ou bati kay ou sou nwaj yo ki plen dlo. Ou pran nwaj yo sèvi ou cha, yon kouran van ap pouse ou ale.

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

Ou fè van yo pote komisyon pou ou. Ou fè zèklè yo tounen sèvitè ou.

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Ou mete latè kanpe fèm sou fondasyon li. Anyen pa ka brannen l'.

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Ou mete lanmè sou li tankou yon rad, dlo te kouvri tout mòn yo.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Men, lè ou parèt devan yo, yo pran kouri. Lè yo tande loraj ou gwonde, yo met deyò.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Yo kouri desann sou mòn yo, yo pase nan fon yo, y' al pran plas ou te pare pou yo.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Ou ba yo limit pou yo pa janm depase, pou yo pa tounen vin kouvri latè ankò.

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Ou fè sous dlo koule nan fon yo. Ou fè dlo koule nan mitan mòn yo.

Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Yo bay dlo pou bèt nan bwa yo bwè. Bourik nan bwa yo vin bwè lè yo swaf dlo.

De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Zwezo fè nich sou pyebwa ki bò dlo yo. Y'ap chante byen fò nan tout branch yo.

Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Ou rete nan syèl la, ou voye lapli wouze mòn yo. Ou kouvri tè a ak benediksyon ou.

Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Ou fè zèb pouse pou bèt yo manje. Ou fè plant moun bezwen yo grandi pou latè ka donnen manje,

Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

pou latè ka donnen rezen ki bay diven pou fè kè lèzòm kontan, lwil pou fè figi yo fre, pen pou ba yo fòs.

Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

Pyebwa Seyè yo, pye sèd li menm li te plante nan peyi Liban an, yo jwenn tou sa yo bezwen.

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

Se la zwazo fè nich yo. Sigòy fè kay yo sou tèt pyebwa yo.

der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Mòn apik yo se pou kabrit mawon yo ye. Daman kache nan twou wòch yo.

De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Ou te fè lalin pou l' make jou yo. Solèy la konnen kilè pou l' kouche.

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Ou fè fènwa tonbe sou peyi a, li lannwit. Tout bèt nan rakbwa yo soti deyò.

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Jenn lyon yo ap gwonde, y'ap chache manje. Y'ap mande Bondye ba yo manje.

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Lè solèy leve, yo wete kò yo, y' al kouche nan twou yo.

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Moun soti pou y' al travay, wi, pou y' al travay jouk solèy kouche.

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Seyè, ou fè anpil bagay! Ou fè yo avèk bon konprann. Latè plen ak bagay ou fè.

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Gade gwo lanmè a, li laj, li fon. Gen kantite bèt k'ap viv ladan l', gwo kou piti.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Se sou li gwo batiman yo ap pwonmennen. Gwo bèt lanmè ou te fè a, levyatan an, ap jwe ladan l'.

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Se sou ou tout bèt sa yo konte, pou ou ba yo manje lè yo bezwen.

Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Ou ba yo manje, yo manje. Ou louvri men ou, yo manje plen vant yo.

Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Vire ou vire do ou, yo pran tranble. Lè ou wete souf yo, yo mouri frèt, yo tounen nan pousyè kote yo te soti a.

Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Men, lè ou soufle souf ou, ou bay lavi ankò. Konsa, ou bay latè yon lòt figi.

Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Se pou bèl pouvwa Seyè a rete jan l' ye a pou tout tan. Se pou Seyè a kontan ak tou sa li fè.

Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

Li gade latè, latè pran tranble. Li manyen mòn yo, mòn yo pran fè lafimen.

Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

M'ap pase tout lavi m' ap chante pou Seyè a. M'ap fè lwanj Bondye pandan tout tan m'ap viv la.

Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Mwen ta swete pawòl mwen fè l' plezi, paske se li ki fè kè m' kontan.

Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Se pou moun k'ap fè sa ki mal yo disparèt sou latè. Se pou pa gen mechan ankò! Kite m' di Seyè a mèsi! Lwanj pou Seyè a!

Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!