Proverbs 5

5:1

fili mi adtende sapientiam meam et prudentiae meae inclina aurem tuam

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

5:2

ut custodias cogitationes et disciplinam labia tua conservent

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

5:3

favus enim stillans labia meretricis et nitidius oleo guttur eius

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

5:4

novissima autem illius amara quasi absinthium et acuta quasi gladius biceps

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

5:5

pedes eius descendunt in mortem et ad inferos gressus illius penetrant

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

5:6

per semitam vitae non ambulat vagi sunt gressus eius et investigabiles

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

5:7

nunc ergo fili audi me et ne recedas a verbis oris mei

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

5:8

longe fac ab ea viam tuam et ne adpropinques foribus domus eius

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

5:9

ne des alienis honorem tuum et annos tuos crudeli

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

5:10

ne forte impleantur extranei viribus tuis et labores tui sint in domo aliena

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

5:11

et gemas in novissimis quando consumpseris carnes et corpus tuum et dicas

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

5:12

cur detestatus sum disciplinam et increpationibus non adquievit cor meum

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

5:13

nec audivi vocem docentium me et magistris non inclinavi aurem meam

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

5:14

paene fui in omni malo in medio ecclesiae et synagogae

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

5:15

bibe aquam de cisterna tua et fluenta putei tui

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

5:16

deriventur fontes tui foras et in plateis aquas tuas divide

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

5:17

habeto eas solus nec sint alieni participes tui

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

5:18

sit vena tua benedicta et laetare cum muliere adulescentiae tuae

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

5:19

cerva carissima et gratissimus hinulus ubera eius inebrient te omni tempore in amore illius delectare iugiter

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

5:20

quare seduceris fili mi ab aliena et foveris sinu alterius

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

5:21

respicit Dominus vias hominis et omnes gressus illius considerat

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

5:22

iniquitates suae capiunt impium et funibus peccatorum suorum constringitur

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

5:23

ipse morietur quia non habuit disciplinam et multitudine stultitiae suae decipietur

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.