Job 20

respondens autem Sophar Naamathites dixit

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

idcirco cogitationes meae variae succedunt sibi et mens in diversa rapitur

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

doctrinam qua me arguis audiam et spiritus intellegentiae meae respondebit mihi

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

hoc scio a principio ex quo positus est homo super terram

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

quod laus impiorum brevis sit et gaudium hypocritae ad instar puncti

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

si ascenderit usque ad caelum superbia eius et caput eius nubes tetigerit

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

quasi sterquilinium in fine perdetur et qui eum viderant dicent ubi est

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

velut somnium avolans non invenietur transiet sicut visio nocturna

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

oculus qui eum viderat non videbit neque ultra intuebitur eum locus suus

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

filii eius adterentur egestate et manus illius reddent ei dolorem suum

Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

ossa eius implebuntur vitiis adulescentiae eius et cum eo in pulverem dormient

Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

cum enim dulce fuerit in ore eius malum abscondet illud sub lingua sua

Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

parcet illi et non derelinquet illud et celabit in gutture suo

sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

panis eius in utero illius vertetur in fel aspidum intrinsecus

så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

divitias quas devoravit evomet et de ventre illius extrahet eas Deus

Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

caput aspidum suget occidet eum lingua viperae

Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

non videat rivulos fluminis torrentes mellis et butyri

Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

luet quae fecit omnia nec tamen consumetur iuxta multitudinem adinventionum suarum sic et sustinebit

Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

quoniam confringens nudavit pauperes domum rapuit et non aedificavit eam

For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

nec est satiatus venter eius et cum habuerit quae cupierat possidere non poterit

han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

non remansit de cibo eius et propterea nihil permanebit de bonis eius

Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

cum satiatus fuerit artabitur aestuabit et omnis dolor inruet in eum

Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

utinam impleatur venter eius ut emittat in eum iram furoris sui et pluat super illum bellum suum

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

fugiet arma ferrea et inruet in arcum aereum

Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

eductus et egrediens de vagina sua et fulgurans in amaritudine sua vadent et venient super eum horribiles

Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

omnes tenebrae absconditae sunt in occultis eius devorabit eum ignis qui non succenditur adfligetur relictus in tabernaculo suo

Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

revelabunt caeli iniquitatem eius et terra consurget adversus eum

Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

apertum erit germen domus illius detrahetur in die furoris Dei

Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

haec est pars hominis impii a Deo et hereditas verborum eius a Domino

Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.