Job 19

respondens autem Iob dixit

Da tok Job til orde og sa:

usquequo adfligitis animam meam et adteritis me sermonibus

Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?

en decies confunditis me et non erubescitis opprimentes me

Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.

nempe et si ignoravi mecum erit ignorantia mea

Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.

at vos contra me erigimini et arguitis me obprobriis meis

Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?

saltim nunc intellegite quia Deus non aequo iudicio adflixerit me et flagellis suis me cinxerit

Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!

ecce clamabo vim patiens et nemo audiet vociferabor et non est qui iudicet

Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

semitam meam circumsepsit et transire non possum et in calle meo tenebras posuit

Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.

spoliavit me gloria mea et abstulit coronam de capite meo

Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.

destruxit me undique et pereo et quasi evulsae arbori abstulit spem meam

Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

iratus est contra me furor eius et sic me habuit quasi hostem suum

Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.

simul venerunt latrones eius et fecerunt sibi viam per me et obsederunt in gyro tabernaculum meum

Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.

fratres meos longe fecit a me et noti mei quasi alieni recesserunt a me

Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

dereliquerunt me propinqui mei et qui me noverant obliti sunt mei

Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

inquilini domus meae et ancillae meae sicut alienum habuerunt me et quasi peregrinus fui in oculis eorum

Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

servum meum vocavi et non respondit ore proprio deprecabar illum

Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

halitum meum exhorruit uxor mea et orabam filios uteri mei

Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

stulti quoque despiciebant me et cum ab eis recessissem detrahebant mihi

Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

abominati sunt me quondam consiliarii mei et quem maxime diligebam aversatus est me

Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

pelli meae consumptis carnibus adhesit os meum et derelicta sunt tantummodo labia circa dentes meos

Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

miseremini mei miseremini mei saltim vos amici mei quia manus Domini tetigit me

Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

quare persequimini me sicut Deus et carnibus meis saturamini

Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

quis mihi tribuat ut scribantur sermones mei quis mihi det ut exarentur in libro

Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,

stilo ferreo et plumbi lammina vel certe sculpantur in silice

ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

scio enim quod redemptor meus vivat et in novissimo de terra surrecturus sim

Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

et rursum circumdabor pelle mea et in carne mea videbo Deum

Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

quem visurus sum ego ipse et oculi mei conspecturi sunt et non alius reposita est haec spes mea in sinu meo

han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.

quare ergo nunc dicitis persequamur eum et radicem verbi inveniamus contra eum

Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -

fugite ergo a facie gladii quoniam ultor iniquitatum gladius est et scitote esse iudicium

så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.