Psalms 103

RAB’be övgüler sun, ey gönlüm! O’nun kutsal adına övgüler sun, ey bütün varlığım!

Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

RAB’be övgüler sun, ey canım! İyiliklerinin hiçbirini unutma!

Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

Bütün suçlarını bağışlayan, Bütün hastalıklarını iyileştiren,

Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

Canını ölüm çukurundan kurtaran, Sana sevgi ve sevecenlik tacı giydiren,

han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

Yaşam boyu seni iyiliklerle doyuran O’dur, Bu nedenle gençliğin kartalınki gibi tazelenir.

han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.

RAB bütün düşkünlere Hak ve adalet sağlar.

Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

Kendi yöntemlerini Musa’ya, İşlerini İsrailliler’e açıkladı.

Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

[] [] RAB sevecen ve lütfedendir, Tez öfkelenmez, sevgisi engindir.

Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

Sürekli suçlamaz, Öfkesini sonsuza dek sürdürmez.

Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

Bize günahlarımıza göre davranmaz, Suçlarımızın karşılığını vermez.

Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

Çünkü gökler yeryüzünden ne kadar yüksekse, Kendisinden korkanlara karşı sevgisi de o kadar büyüktür.

For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

Doğu batıdan ne kadar uzaksa, O kadar uzaklaştırdı bizden isyanlarımızı.

Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

Bir baba çocuklarına nasıl sevecen davranırsa, RAB de kendisinden korkanlara öyle sevecen davranır.

Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

Çünkü mayamızı bilir, Toprak olduğumuzu anımsar.

For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

İnsana gelince, ota benzer ömrü, Kır çiçeği gibi serpilir;

Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

Rüzgar üzerine esince yok olur gider, Bulunduğu yer onu tanımaz.

Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.

Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.

mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

RAB tahtını göklere kurmuştur, O’nun egemenliği her yeri kapsar.

Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

RAB’be övgüler sunun, ey sizler, O’nun melekleri, O’nun sözünü dinleyen, Söylediklerini yerine getiren güç sahipleri!

Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

RAB’be övgüler sunun, ey sizler, O’nun bütün göksel orduları, İsteğini yerine getiren kulları!

Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

RAB’be övgüler sunun, Ey O’nun egemen olduğu yerlerdeki bütün yaratıklar! RAB’be övgüler sun, ey gönlüm!

Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!