Proverbs 14

 Genom visa kvinnor varder huset uppbyggt,  men oförnuft river ned det med egna händer.Ords. 12,4. 19,14. 31,10 f.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
 Den som fruktar HERREN, han vandrar i redlighet,  men den som föraktar honom, han går krokiga vägar.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
 I den oförnuftiges mun är ett gissel för hans högmod,  men de visa bevaras genom sina läppar.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
 Där inga dragare finnas, där förbliver krubban tom,  men riklig vinning får man genom oxars kraft.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
 Ett sannfärdigt vittne ljuger icke,  men ett falskt vittne främjar lögn.Ords. 6,19. 12,17. 14,25.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
 Bespottaren söker vishet och finner ingen,  men för den förståndige är kunskap lätt.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
 Gå bort ifrån den man som är dåraktig;  aldrig fann du på hans läppar något förstånd.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
 Det är den klokes vishet, att han aktar på sin väg,  men det är dårars oförnuft, att de öva svek.Ef. 5,15.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
De oförnuftiga bespottas av sitt eget skuldoffer, men bland de redliga råder gott behag.3 Mos. 6,1 f. Ords. 21,27.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Hjärtat känner självt bäst sin egen sorg, ej heller kan en främmande intränga i dess glädje.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
 De ogudaktigas hus förödes,  men de rättsinnigas hydda blomstrar.Ords. 10,33. 11,28. 12,7, 21.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
 Mången håller sin väg för den i rätta,  men på sistone leder den dock till döden.Ords. 16,25.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
 Mitt under löjet kan hjärtat sörja,  och slutet på glädjen bliver bedrövelse.Pred. 7,4.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
 Av sina gärningars frukt varder den avfällige mättad,  och den gode bliver upphöjd över honom.Ords. 1,31.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
 Den fåkunnige tror vart ord,  men den kloke aktar på sina steg.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
 Den vise tager sig till vara och flyr det onda,  men dåren är övermodig och sorglös.Job 1,1. Ords. 28,14.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
 Den som är snar till vrede gör vad oförnuftigt är,  och en ränkfull man bliver hatad.Ords. 12,16. 16,32. Jak. 1,20.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
 De fåkunniga hava fått oförnuft till sin arvedel,  men de kloka bliva krönta med kunskap.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
 De onda måste falla ned inför de goda,  och de ogudaktiga vid den rättfärdiges portar.Upp. 3,9.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
 Jämväl av sina närmaste är den fattige hatad,  men den rike har många vänner.Ords. 19,4, 7.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
 Den som visar förakt för sin nästa, han begår synd,  men säll är den som förbarmar sig över de betryckta.Ords. 11,12.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
 De som bringa ont å bane skola förvisso fara vilse,  men barmhärtighet och trofasthet röna de som bringa gott å bane.Ps. 7,15 f. 2 Tim. 1,16 f.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
 Av all möda kommer någon vinning,  men tomt tal är ren förlust.Ords. 21,5.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
 De visas rikedom är för dem en krona  men dårarnas oförnuft förbliver oförnuft.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
 Ett sannfärdigt vittne räddar liv,  men den som främjar lögn, han är full av svek.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
 Den som fruktar HERREN har ett tryggt fäste,  och hans barn få där en tillflykt.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
 I HERRENS fruktan är en livets källa  genom dem undviker man dödens snarorOrds. 13,14.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
 Att hava många undersåtar är en konungs härlighet,  men brist på folk är en furstes olycka.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
 Den som är tålmodig visar gott förstånd,  men den som är snar till vrede går långt i oförnuft.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
 Ett saktmodigt hjärta är kroppens liv,  men bittert sinne är röta i benen.Pred. 10,4.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
 Den som förtrycker den arme smädar hans skapare,  men den som förbarmar sig över de fattiga, han ärar honom.Ords. 17,5. 22,2.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
 Genom sin ondska kommer de ogudaktige på fall,  men den rättfärdige är frimodig in i döden.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
 I den förståndiges hjärta bor visheten,  och i dårarnas krets gör hon sig kunnig.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
 Rättfärdighet upphöjer ett folk  men synd är folkens vanära.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
 En förståndig tjänare behaga konungen väl,  men över en vanartig skall han vrede komma.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.