Job 19

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Da tok Job til orde og sa:

,,Pînă cînd îmi veţi întrista sufletul, şi mă veţi zdrobi cu cuvîntările voastre?

Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?

Iată că de zece ori m'aţi batjocorit; nu vă este ruşine să vă purtaţi aşa?

Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.

Dacă am păcătuit cu adevărat, numai eu sînt răspunzător de aceasta.

Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.

Credeţi că mă puteţi lua de sus? Credeţi că mi-aţi dovedit că sînt vinovat?

Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?

Atunci să ştiţi că Dumnezeu mă urmăreşte, şi mă înveleşte cu laţul Lui.

Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!

Iată, ţip de silnicie, şi nimeni nu răspunde; cer dreptate, şi dreptate nu este!

Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

Mi -a tăiat orice ieşire, şi nu pot trece; a răspîndit întunerec pe cărările mele.

Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.

M'a despoiat de slava mea, mi -a luat cununa de pe cap,

Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.

m'a zdrobit din toate părţile, şi pier; mi -a smuls nădejdea ca pe un copac.

Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

S'a aprins de mînie împotriva mea, S'a purtat cu mine ca şi cu un vrăjmaş.

Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.

Oştile Lui au pornit deodată înainte, şi-au croit drum pînă la mine, şi au tăbărît în jurul cortului meu.

Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.

A depărtat pe fraţii mei dela mine, şi prietenii mei s'au înstrăinat de mine.

Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

Rudele mele m'au părăsit, şi cei mai deaproape ai mei m'au uitat.

Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

Casnicii mei şi slugile mele mă privesc ca pe un străin, în ochii lor sînt un necunoscut.

Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

Chem pe robul meu, şi nu răspunde; îl rog cu gura mea, şi degeaba.

Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

Suflarea mea a ajuns nesuferită nevestei mele, şi duhoarea mea a ajuns nesuferită fiilor mamei mele.

Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

Pînă şi copiii mă dispreţuiesc: dacă mă scol, ei mă ocărăsc.

Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

Aceia în cari mă încredeam mă urăsc, aceia pe cari îi iubeam s'au întors împotriva mea.

Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

Oasele mi se ţin de piele şi de carne; nu mi -a mai rămas decît pielea de pe dinţi.

Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

Fie-vă milă, fie-vă milă de mine, prietenii mei! Căci mîna lui Dumnezeu m'a lovit.

Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

Dece mă urmăriţi ca Dumnezeu? Şi nu vă mai săturaţi de carnea mea?

Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

Oh! aş vrea ca vorbele mele să fie scrise, să fie scrise într'o carte;

Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,

aş vrea să fie săpate cu un priboi de fier şi cu plumb în stîncă pe vecie...

ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

Dar ştiu că Răscumpărătorul meu este viu, şi că se va ridica la urmă pe pămînt.

Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

Chiar dacă mi se va nimici pielea, şi chiar dacă nu voi mai avea carne, voi vedea totuş pe Dumnezeu.

Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

Îl voi vedea şi-mi va fi binevoitor; ochii mei Îl vor vedea, şi nu ai altuia. Sufletul meu tînjeşte de dorul acesta înlăuntrul meu.

han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.

Atunci veţi zice: ,Pentruce -l urmăream noi?` Căci dreptatea pricinii mele va fi cunoscută.

Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -

Temeţi-vă de sabie: căci pedepsele date cu sabia sînt grozave! Şi să ştiţi că este o judecată.``

så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.