Proverbs 26

Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
Як літом той сніг, і як дощ у жнива, так не лицює глупцеві пошана.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
Як пташка літає, як ластівка лине, так невинне прокляття не сповниться.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Батіг на коня, оброть на осла, а різка на спину глупців.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Нерозумному відповіді не давай за нерозум його, щоб і ти не став рівний йому.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Нерозумному відповідь дай за безумством його, щоб він в очах своїх не став мудрим.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
Хто через глупця посилає слова, той ноги собі обтинає, отруту він п'є.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Як волочаться ноги в кульгавого, так у безумних устах приповістка.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
Як прив'язувати камінь коштовний до пращі, так глупцеві пошану давати.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
Як терен, що влізе у руку, отак приповістка в устах нерозумного.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Як стрілець, що все ранить, так і той, хто наймає глупця, і наймає усяких прохожих.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
Як вертається пес до своєї блювотини, так глупоту свою повторяє глупак.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Чи ти бачив людину, що мудра в очах своїх? Більша надія глупцеві, ніж їй.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Лінивий говорить: Лев на дорозі! Лев на майдані!
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
Двері обертаються на своєму чопі, а лінивий на ліжку своїм.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
Свою руку лінивий стромляє до миски, та піднести до рота її йому тяжко.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Лінивий мудріший ув очах своїх за сімох, що відповідають розумно.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Пса за вуха хапає, хто, йдучи, устряває до сварки чужої.
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
Як той, хто вдає божевільного, кидає іскри, стріли та смерть,
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
так і людина, що обманює друга свого та каже: Таж це я жартую!...
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
З браку дров огонь гасне, а без пліткаря мовкне сварка.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Вугілля для жару, а дрова огневі, а людина сварлива щоб сварку розпалювати.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Слова обмовника мов ті присмаки, й у нутро живота вони сходять.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Як срібло з жужелицею, на горшкові накладене, так полум'яні уста, а серце лихе,
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
устами своїми маскується ворог, і ховає оману в своєму нутрі:
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
коли він говорить лагідно не вір ти йому, бо в серці його сім огид!
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Як ненависть прикрита оманою, її зло відкривається в зборі.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Хто яму копає, той в неї впаде, а хто котить каміння на нього воно повертається.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Брехливий язик ненавидить своїх утискуваних, і уста гладенькі до згуби провадять.