Psalms 103

Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

RAB’be övgüler sun, ey gönlüm! O’nun kutsal adına övgüler sun, ey bütün varlığım!

Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

RAB’be övgüler sun, ey canım! İyiliklerinin hiçbirini unutma!

Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

Bütün suçlarını bağışlayan, Bütün hastalıklarını iyileştiren,

han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

Canını ölüm çukurundan kurtaran, Sana sevgi ve sevecenlik tacı giydiren,

han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.

Yaşam boyu seni iyiliklerle doyuran O’dur, Bu nedenle gençliğin kartalınki gibi tazelenir.

Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

RAB bütün düşkünlere Hak ve adalet sağlar.

Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

Kendi yöntemlerini Musa’ya, İşlerini İsrailliler’e açıkladı.

Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

[] [] RAB sevecen ve lütfedendir, Tez öfkelenmez, sevgisi engindir.

Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

Sürekli suçlamaz, Öfkesini sonsuza dek sürdürmez.

Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

Bize günahlarımıza göre davranmaz, Suçlarımızın karşılığını vermez.

For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

Çünkü gökler yeryüzünden ne kadar yüksekse, Kendisinden korkanlara karşı sevgisi de o kadar büyüktür.

Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

Doğu batıdan ne kadar uzaksa, O kadar uzaklaştırdı bizden isyanlarımızı.

Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

Bir baba çocuklarına nasıl sevecen davranırsa, RAB de kendisinden korkanlara öyle sevecen davranır.

For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

Çünkü mayamızı bilir, Toprak olduğumuzu anımsar.

Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

İnsana gelince, ota benzer ömrü, Kır çiçeği gibi serpilir;

Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

Rüzgar üzerine esince yok olur gider, Bulunduğu yer onu tanımaz.

Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.

mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

Ama RAB kendisinden korkanları sonsuza dek sever, Antlaşmasına uyan Ve buyruklarına uymayı anımsayan soylarına adil davranır.

Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

RAB tahtını göklere kurmuştur, O’nun egemenliği her yeri kapsar.

Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

RAB’be övgüler sunun, ey sizler, O’nun melekleri, O’nun sözünü dinleyen, Söylediklerini yerine getiren güç sahipleri!

Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

RAB’be övgüler sunun, ey sizler, O’nun bütün göksel orduları, İsteğini yerine getiren kulları!

Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

RAB’be övgüler sunun, Ey O’nun egemen olduğu yerlerdeki bütün yaratıklar! RAB’be övgüler sun, ey gönlüm!