Proverbs 7

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

Oğlum, sözlerimi yerine getir, Aklında tut buyruklarımı.

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

Buyruklarımı yerine getir ki, yaşayasın. Öğrettiklerimi gözünün bebeği gibi koru.

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

Onları yüzük gibi parmaklarına geçir, Yüreğinin levhasına yaz.

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

Bilgeliğe, “Sen kızkardeşimsin”, Akla, “Akrabamsın” de.

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

Zina eden kadından, Yaltaklanan ahlaksız kadından seni koruyacak olan bunlardır.

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

Evimin penceresinden, Kafesin ardından dışarıyı seyrederken,

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

Bir sürü toy gencin arasında, Sağduyudan yoksun bir delikanlı çarptı gözüme.

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

Derken kadın onu karşıladı, Fahişe kılığıyla sinsice.

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

Yaygaracı, dik başlı biriydi kadın. Bir an bile durmaz evde.

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

Kâh sokakta, kâh meydanlardadır. Sokak başlarında pusuya yatar.

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

Delikanlıyı tutup öptü, Yüzü kızarmadan ona şöyle dedi:

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

“Esenlik kurbanlarımı kesmek zorundaydım, Adak sözümü bugün yerine getirdim.

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

Bunun için seni karşılamaya, seni aramaya çıktım, İşte buldum seni!

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

Döşeğime Mısır ipliğinden dokunmuş Renkli örtüler serdim.

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

Yatağıma mür, öd Ve tarçın serptim.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

Haydi gel, sabaha dek doya doya sevişelim, Aşktan zevk alalım.

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

Kocam evde değil, Uzun bir yolculuğa çıktı.

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

Yanına para torbasını aldı, Dolunaydan önce eve dönmeyecek.”

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

Onu bir sürü çekici sözlerle baştan çıkardı, Tatlı diliyle peşinden sürükledi.

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

Kesimevine götürülen öküz gibi Hemen izledi onu delikanlı; Tuzağa düşen geyik gibi,

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

Ciğerini bir ok delene kadar; Kapana koşan bir kuş gibi, Bunun yaşamına mal olacağını bilmeden.

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

Çocuklarım, şimdi dinleyin beni, Kulak verin söylediklerime,

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

Sakın o kadına gönül vermeyin, Onun yolundan gitmeyin.

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

Yere serdiği bir sürü kurbanı var, Öldürdüğü kişilerin sayısı pek çok.

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

Ölüler diyarına giden yoldur onun evi, Ölüm odalarına götürür.