Job 40

Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

RAB Eyüp’e şöyle dedi:

Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

“Her Şeye Gücü Yeten’le çatışan O’nu yola getirebilir mi? Tanrı’yı suçlayan yanıtlasın.”

Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

O zaman Eyüp RAB’bi şöyle yanıtladı:

Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

“Bak, ben değersiz biriyim, Sana nasıl yanıt verebilirim? Ağzımı elimle kapıyorum.

Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

Bir kez konuştum, yanıt almadım, İkinci kez konuşamam artık.”

La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

RAB kasırganın içinden Eyüp’ü şöyle yanıtladı:

Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

“Şimdi erkek gibi kuşağını beline vur da, Ben sorayım, sen anlat.

Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

“Adaletimi boşa mı çıkaracaksın? Kendini haklı çıkarmak için beni mi suçlayacaksın?

Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

Sende Tanrı’nın bileği gibi bilek var mı? Sesin O’nunki gibi gürleyebilir mi?

Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.

Öyleyse şan ve şerefe bürün, Görkem ve yücelik kuşan.

Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

Gazabının ateşini saç, Gururluya bakıp onu alçalt.

Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

Gururluya bakıp onu çökert, Kötüleri bulundukları yerde ez.

Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

Hepsini birlikte toprağa göm, Mezarda yüzlerini kefenle sar.

Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.

O zaman sağ kolunun seni kurtarabileceğini Ben de kabul ederim.

Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

“Seninle birlikte yarattığım Behemot’a bak, Sığır gibi ot yiyor.

Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

Bak, ne güç var belinde, Karnının kasları ne güçlü!

Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

Kuyruğunu sedir ağacı gibi sallıyor, Sımsıkıdır uyluk lifleri.

Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

Kemikleri tunç borular, Kaburgaları demir çubuklar gibidir.

Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

Tanrı’nın yapıtları arasında ilk sırayı alır, Yalnız Yaratıcısı ona kılıçla yaklaşır.

Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

Tepeler ürünlerini ona getirir, Bütün yabanıl hayvanlar yanında oynaşır.

Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Hünnap çalıları altında, Kamışlarla örtülü bir bataklıkta yatar.

Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Hünnaplar onu gölgelerinde saklar, Vadideki kavaklar kuşatır.

Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Irmak coşsa bile o ürkmez, Güvenlik içindedir, Şeria Irmağı boğazına dayansa bile.

Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Gözleri açıkken kim onu tutabilir, Kim kancayla burnunu delebilir?