Job 22

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Temanlı Elifaz şöyle yanıtladı:

Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

[] “İnsan Tanrı’ya yararlı olabilir mi? Bilge kişinin bile O’na yararı dokunabilir mi?

Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

Doğruluğun Her Şeye Gücü Yeten’e ne zevk verebilir, Kusursuz yaşamın O’na ne kazanç sağlayabilir?

Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

Seni azarlaması, dava etmesi O’ndan korktuğun için mi?

Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

Kötülüğün büyük, Günahların sonsuz değil mi?

Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

Çünkü kardeşlerinden nedensiz rehin alıyor, Onları soyuyordun.

Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

Yorguna su içirmedin, Açtan ekmeği esirgedin;

Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

Ülkeye bileğinle sahip oldun, Saygın biri olarak orada yaşadın.

Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

Dul kadınları eli boş çevirdin, Öksüzlerin kolunu kanadını kırdın.

Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

Bu yüzden her yanın tuzaklarla çevrili, Ansızın gelen korkuyla yılıyorsun,

Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

Her şey kararıyor, göremez oluyorsun, Seller altına alıyor seni.

Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

“Tanrı göklerin yükseklerinde değil mi? Yıldızlara bak, ne kadar yüksekteler!

Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

Sen ise, ‘Tanrı ne bilir?’ diyorsun, ‘Zifiri karanlığın içinden yargılayabilir mi?

Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

Koyu bulutlar O’na engeldir, göremez, Gökkubbenin üzerinde dolaşır.’

Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

Kötülerin yürüdüğü Eski yolu mu tutacaksın?

de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

Onlar ki, vakitleri gelmeden çekilip alındılar, Temellerini sel bastı.

de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

Tanrı’ya, ‘Bizden uzak dur!’ dediler, ‘Her Şeye Gücü Yeten bize ne yapabilir?’

enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

Ama onların evlerini iyilikle dolduran O’ydu. Bunun için kötülerin öğüdü benden uzak olsun.

De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:

“Doğrular onların yıkımını görüp sevinir, Suçsuzlar şöyle diyerek eğlenir:

Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

‘Düşmanlarımız yok edildi, Malları yanıp kül oldu.’

Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

“Tanrı’yla dost ol, barış ki, Bolluğa eresin.

Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

Ağzından çıkan öğretiyi benimse, Sözlerini yüreğinde tut.

Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

Her Şeye Gücü Yeten’e dönersen, eski haline kavuşursun. Kötülüğü çadırından uzak tutar,

Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

Altınını yere, Ofir altınını vadideki çakılların arasına atarsan,

Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

Her Şeye Gücü Yeten senin altının, Değerli gümüşün olur.

for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

O zaman Her Şeye Gücü Yeten’den zevk alır, Yüzünü Tanrı’ya kaldırırsın.

Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

O’na dua edersin, dinler seni, Adaklarını yerine getirirsin.

og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

Neye karar verirsen yapılır, Yollarını ışık aydınlatır.

når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

İnsanlar seni alçaltınca, güvenini yitirme, Çünkü Tanrı alçakgönüllüleri kurtarır.

han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.

O suçsuz olmayanı bile kurtarır, Senin ellerinin temizliği sayesinde kurtulur suçlu.”