Job 23

Da tok Job til orde og sa:

Eyüp şöyle yanıtladı:

Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.

“Bugün de acı acı yakınacağım, İniltime karşın Tanrı’nın üzerimdeki eli ağırdır.

Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

Keşke O’nu nerede bulacağımı bilseydim, Tahtına varabilseydim!

Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

Davamı önünde dile getirir, Kanıtlarımı art arda sıralardım.

Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

Bana vereceği yanıtı öğrenir, Ne diyeceğini anlardım.

Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

Eşsiz gücüyle bana karşı mı çıkardı? Hayır, yalnızca dinlerdi beni.

Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

Haklı kişi davasını oraya, O’nun önüne getirebilirdi, Ben de yargılanmaktan sonsuza dek kurtulurdum.

Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

“Doğuya gitsem orada değil, Batıya gitsem O’nu bulamıyorum.

er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

Kuzeyde iş görse O’nu seçemiyorum, Güneye dönse O’nu göremiyorum.

For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

Ama O tuttuğum yolu biliyor, Beni sınadığında altın gibi çıkacağım.

Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

Adımlarını yakından izledim, Sapmadan yolunu tuttum.

Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.

Ağzından çıkan buyruklardan ayrılmadım, Günlük ekmeğimden çok ağzından çıkan sözlere değer verdim.

Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

“O tek başınadır, kim O’nu caydırabilir? Canı ne isterse onu yapar.

For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

Benimle ilgili kararını yerine getirir, Daha nice tasarısı vardır.

Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.

Bu yüzden dehşete düşerim huzurunda, Düşündükçe korkarım O’ndan.

Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

Tanrı cesaretimi kırdı, Her Şeye Gücü Yeten beni yıldırdı.

fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

Karanlık beni susturamadı, Yüzümü örten koyu karanlık.