Proverbs 5

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
HIJO mío, está atento á mi sabiduría, Y á mi inteligencia inclina tu oído;
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
Para que guardes consejo, Y tus labios conserven la ciencia.
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
Porque los labios de la extraña destilan miel, Y su paladar es más blando que el aceite;
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Mas su fin es amargo como el ajenjo, Agudo como cuchillo de dos filos.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
Sus pies descienden á la muerte; Sus pasos sustentan el sepulcro:
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
Sus caminos son instables; no los conocerás, Si no considerares el camino de vida.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
Ahora pues, hijos, oídme, Y no os apartéis de las razones de mi boca.
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
Aleja de ella tu camino, Y no te acerques á la puerta de su casa;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
Porque no des á los extraños tu honor, Y tus años á cruel;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
Porque no se harten los extraños de tu fuerza, Y tus trabajos estén en casa del extraño;
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
Y gimas en tus postrimerías, Cuando se consumiere tu carne y tu cuerpo,
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
Y digas: ¡Cómo aborrecí el consejo, Y mi corazón menospreció la reprensión;
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
Y no oí la voz de los que me adoctrinaban, Y á los que me enseñaban no incliné mi oído!
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
Casi en todo mal he estado, En medio de la sociedad y de la congregación.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
Bebe el agua de tu cisterna, Y los raudales de tu pozo.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
Derrámense por de fuera tus fuentes, En las plazas los ríos de aguas.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
Sean para ti solo, Y no para los extraños contigo.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
Sea bendito tu manantial; Y alégrate con la mujer de tu mocedad.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
Como cierva amada y graciosa corza, Sus pechos te satisfagan en todo tiempo; Y en su amor recréate siempre.
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
¿Y por qué, hijo mío, andarás ciego con la ajena, Y abrazarás el seno de la extraña?
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
Pues que los caminos del hombre están ante los ojos de JEHOVÁ, Y él considera todas sus veredas.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
Prenderán al impío sus propias iniquidades, Y detenido será con las cuerdas de su pecado.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
Él morirá por falta de corrección; Y errará por la grandeza de su locura.