Job 9

Da tok Job til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Job, y dijo:
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Ciertamente yo conozco que es así: ¿Y cómo se justificará el hombre con Dios?
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Si quisiere contender con él, No le podrá responder á una cosa de mil.
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Él es sabio de corazón, y poderoso en fortaleza, ¿Quién se endureció contra él, y quedó en paz?
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Que arranca los montes con su furor, Y no conocen quién los trastornó:
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Que remueve la tierra de su lugar, Y hace temblar sus columnas:
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Que manda al sol, y no sale; Y sella las estrellas:
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
El que extiende solo los cielos, Y anda sobre las alturas de la mar:
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
El que hizo el Arcturo, y el Orión, y las Pléyadas, Y los lugares secretos del mediodía:
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
El que hace cosas grandes é incomprensibles, Y maravillosas, sin número.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
He aquí que él pasará delante de mí, y yo no lo veré; Y pasará, y no lo entenderé.
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
He aquí, arrebatará; ¿quién le hará restituir? ¿Quién le dirá, Qué haces?
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Dios no tornará atrás su ira, Y debajo de él se encorvan los que ayudan á los soberbios.
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
¿Cuánto menos le responderé yo, Y hablaré con él palabras estudiadas?
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Que aunque fuese yo justo, no responderé; Antes habré de rogar á mi juez.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Que si yo le invocase, y él me respondiese, Aun no creeré que haya escuchado mi voz.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Porque me ha quebrado con tempestad, Y ha aumentado mis heridas sin causa.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
No me ha concedido que tome mi aliento; Mas hame hartado de amarguras.
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Si habláremos de su potencia, fuerte por cierto es; Si de juicio, ¿quién me emplazará?
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Si yo me justificare, me condenará mi boca; Si me dijere perfecto, esto me hará inicuo.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Bien que yo fuese íntegro, no conozco mi alma: Reprocharé mi vida.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Una cosa resta que yo diga: Al perfecto y al impío él los consume.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Si azote mata de presto, Ríese de la prueba de los inocentes.
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
La tierra es entregada en manos de los impíos, Y él cubre el rostro de sus jueces. Si no es él, ¿quién es? ¿dónde está?
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Mis días han sido más ligeros que un correo; Huyeron, y no vieron el bien.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Pasaron cual navíos veloces: Como el águila que se arroja á la comida.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Si digo: Olvidaré mi queja, Dejaré mi aburrimiento, y esforzaréme:
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Contúrbanme todos mis trabajos; Sé que no me darás por libre.
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Yo soy impío, ¿Para qué trabajaré en vano?
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Aunque me lave con aguas de nieve, Y limpie mis manos con la misma limpieza,
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Aun me hundirás en el hoyo, Y mis propios vestidos me abominarán.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Porque no es hombre como yo, para que yo le responda, Y vengamos juntamente á juicio.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
No hay entre nosotros árbitro Que ponga su mano sobre nosotros ambos.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Quite de sobre mí su vara, Y su terror no me espante.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Entonces hablaré, y no le temeré: Porque así no estoy en mí mismo.