Job 21

Da tok Job til orde og sa:

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

,,Ascultaţi, ascultaţi cuvintele mele, daţi-mi măcar această mîngîiere.

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

Lăsaţi-mă să vorbesc, vă rog; şi, după ce voi vorbi, veţi putea să vă bateţi joc.

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

Oare împotriva unui om se îndreaptă plîngerea mea? Şi pentruce n'aş fi nerăbdător?

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

Priviţi-mă, miraţi-vă, şi puneţi mîna la gură.

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

Cînd mă gîndesc, mă înspăimînt, şi un tremur îmi apucă tot trupul:

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

Pentruce trăiesc cei răi? Pentruce îi vezi îmbătrînind şi sporind în putere?

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

Sămînţa lor se întăreşte cu ei şi în faţa lor, odraslele lor propăşesc supt ochii lor.

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

În casele lor domneşte pacea, fără umbră de frică; nuiaua lui Dumnezeu nu vine să -i lovească.

Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

Taurii lor sînt plini de vlagă şi prăsitori, juncanele lor zămislesc şi nu leapădă.

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

Îşi lasă copiii să se împrăştie ca nişte oi, şi copiii se sbeguiesc în jurul lor.

De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

Cîntă cu sunet de tobă şi de arfă, se desfătează cu sunete de caval.

De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

Îşi petrec zilele în fericire, şi se pogoară într'o clipă în locuinţa morţilor.

Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

Şi totuş ziceau lui Dumnezeu: ,Pleacă dela noi. Nu voim să cunoaştem căile Tale.

Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

Ce este Cel Atot puternic, ca să -I slujim? Ce vom cîştiga dacă -I vom înălţa rugăciuni?

Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

Ce! nu sînt ei în stăpînirea fericirii? -Departe de mine sfatul celor răi! -

Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

dar de multe ori se întîmplă să li se stingă candela, să vină sărăcia peste ei, să le dea şi lor Dumnezeu partea lor de dureri în mînia Lui,

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

să fie ca paiul luat de vînt, ca pleava luată de vîrtej?

Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

Veţi zice că pentru fiii Săi păstrează Dumnezeu pedeapsa. Dar pe el, pe nelegiuit, ar trebui să -l pedepsească Dumnezeu, ca să simtă;

Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

el ar trebui să-şi vadă nimicirea, el ar trebui să bea mînia Celui Atotputernic.

For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

Căci, ce -i pasă lui ce va fi de casa lui după el, cînd numărul lunilor i s'a împlinit?

Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

Oare pe Dumnezeu Îl vom învăţa minte, pe El, care cîrmuieşte duhurile cereşti?

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

Unul moare în mijlocul propăşirii, păcii şi fericirii,

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

cu coapsele încărcate de grăsime, şi măduva oaselor plină de suc.

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

Altul moare, cu amărăciunea în suflet, fără să se fi bucurat de vreo fericire,

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

şi amîndoi adorm în ţărînă, amîndoi sînt mîncaţi de viermi.

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

Ştiu eu bine cari sînt gîndurile voastre, ce judecăţi nedrepte rostiţi asupra mea.

for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

Voi ziceţi: ,Unde este casa apăsătorului? Unde este cortul în care locuiau nelegiuiţii?`

Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

Dar ce! n'aţi întrebat pe călători, şi nu ştiţi ce istorisesc ei?

at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

Cum în ziua nenorocirii, cel rău este cruţat, şi în ziua mîniei, el scapă.

Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

Cine îl mustră în faţă pentru purtarea lui? Cine îi răsplăteşte tot ce a făcut?

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

Este dus la groapă, şi i se pune o strajă la mormînt.

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

Bulgării din vale îi sînt mai uşori, căci toţi oamenii merg după el, şi o mulţime îi merge înainte.

Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

Pentruce dar îmi daţi mîngîieri deşerte? Ce mai rămîne din răspunsurile voastre decît viclenie?``