Matthew 15

Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
אז באו אל ישוע הסופרים והפרושים אשר מירושלים׃
Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
ויאמרו מדוע תלמידיך עברים את קבלת הזקנים כי אינם רחצים את ידיהם באכלם לחם׃
Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
ויען ויאמר אליהם מדוע גם אתם עברים את מצות אלהים בעבור קבלתכם׃
For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
כי אלהים צוה לאמר כבד את אביך ואת אמך ומקלל אביו ואמו מות יומת׃
men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
ואתם אמרים האמר לאביו ולאמו קרבן כל מה שאתה נהנה לי אין עליו לכבד את אביו ואת אמו׃
Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
ותפרו את דבר האלהים בעבור קבלתכם׃
I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
חנפים היטב נבא עליכם ישעיהו לאמר׃
Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
העם הזה נגש בפיו ובשפתיו כבדוני ולבו רחק ממני׃
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
ותהו יראתם אתי מצות אנשים מלמדים׃
Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
ויקרא אל העם ויאמר להם שמעו והבינו׃
Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
לא הבא אל הפה יטמא את האדם כי אם היוצא מן הפה הוא מטמא את האדם׃
Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
ויגשו אליו תלמידיו ויאמרו הידעת כי הפרושים בשמעם את הדבר הזה נכשלו בו׃
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
ויען ויאמר כל מטע אשר לא נטע אבי שבשמים עקור יעקר׃
La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
הניחו אותם מנהלים עורים המה לעורים וכי יוליך עור את העור ונפלו שניהם בתוך הבור׃
Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
ויען פטרוס ויאמר אליו באר לנו את המשל הזה׃
Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
ויאמר ישוע עדנה גם אתם באין בינה׃
Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
העוד לא תשכילו כי כל הבא אל הפה יורד אל הכרש וישפך משם למוצאות׃
Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
אבל היוצא מן הפה יוצא מן הלב והוא מטמא את האדם׃
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
כי מן הלב יוצאות מחשבות רע רציחות נאופים זנונים גנבות עדיות שקר וגדופים׃
Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
אלה הם המטמאים את האדם אבל אכול בלי נטילת ידים לא יטמא את האדם׃
Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
ויצא ישוע משם ויסר אל גלילות צור וצידון׃
Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
והנה אשה כנענית יצאה מן הגבולות ההם ותצעק אליו לאמר חנני אדני בן דוד כי בתי מענה מאד על ידי שד׃
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
והוא לא ענה אתה דבר ויגשו תלמידיו ויבקשו ממנו לאמר שלחה כי צעקת היא אחרינו׃
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
ויען ויאמר לא שלחתי כי אם אל הצאן האבדות לבית ישראל׃
Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
והיא באה ותשתחו לו לאמר אדני עזרני׃
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
ויען ויאמר לא טוב לקחת את לחם הבנים ולהשליכו לצעירי הכלבים׃
Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
ותאמר כן אדני אפס כי גם צעירי הכלבים יאכלו מפרורים הנפלים מעל שלחן אדניהם׃
Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
ויען ישוע ויאמר אליה אשה גדלה אמונתך יהי לך כרצונך ותרפא בתה מן השעה ההיא׃
Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
ויעבר ישוע משם ויבא אל ים הגליל ויעל ההרה וישב שם׃
Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
ויבאו אליו המון עם רב ועמהם פסחים עורים חרשים קטעים ורבים כהמה ויפילום לרגלי ישוע וירפאם׃
så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
ויתמהו העם בראותם את האלמים מדברים והקטעים בריאים והפסחים מתהלכים והעורים ראים וישבחו את אלהי ישראל׃
Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
ויקרא ישוע אל תלמידיו ויאמר נכמרו רחמי על העם כי זה שלשת ימים עמדו עמדי ואין להם מה לאכל ואינני אבה לשלחם רעבים פן יתעלפו בדרך׃
Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
ויאמרו אליו התלמידים מאין לנו די לחם במדבר להשביע את ההמון הגדול הזה׃
Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
ויאמר ישוע אליהם כמה ככרות לחם לכם ויאמרו שבע ומעט דגים קטנים׃
Da bød han folket sette sig ned på jorden,
ויצו את המון העם לשבת לארץ׃
og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
ויקח את שבע ככרות הלחם ואת הדגים ויברך ויפרס ויתן אל התלמידים והתלמידים נתנו לעם׃
Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
ויאכלו כלם וישבעו וישאו מן הפתותים הנותרים שבעה דודים מלאים׃
Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
והאכלים היו ארבעת אלפי איש מלבד הנשים והטף׃
Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
וישלח את העם וירד באניה ויבא אל גבול מגדלא׃