John 10

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

"Zaista, zaista, kažem vam: tko god u ovčinjak ne ulazi na vrata, nego negdje drugdje preskače, kradljivac je i razbojnik.

men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

A tko na vrata ulazi, pastir je ovaca.

For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

Tome vratar otvara i ovce slušaju njegov glas. On ovce svoje zove imenom pa ih izvodi.

Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

A kad sve svoje izvede, pred njima ide i ovce idu za njim jer poznaju njegov glas.

men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

Za tuđincem, dakako, ne idu, već bježe od njega jer tuđinčeva glasa ne poznaju."

Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

Isus im kaza tu poredbu, ali oni ne razumješe što im htjede time kazati.

Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

Stoga im Isus ponovno reče: "Zaista, zaista, kažem vam: ja sam vrata ovcama.

Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

Svi koji dođoše prije mene, kradljivci su i razbojnici; ali ih ovce ne poslušaše.

Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Ja sam vrata. Kroza me tko uđe, spasit će se: i ulazit će i izlaziti i pašu nalaziti.

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Kradljivac dolazi samo da ukrade, zakolje i pogubi. Ja dođoh da život imaju, u izobilju da ga imaju."

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

"Ja sam pastir dobri. Pastir dobri život svoj polaže za ovce.

Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

Najamnik - koji nije pastir i nije vlasnik ovaca - kad vidi vuka gdje dolazi, ostavlja ovce i bježi, a vuk ih grabi i razgoni:

for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

najamnik je i nije mu do ovaca.

Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

Ja sam pastir dobri i poznajem svoje i mene poznaju moje,

likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

kao što mene poznaje Otac i ja poznajem Oca i život svoj polažem za ovce.

Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

Imam i drugih ovaca, koje nisu iz ovog ovčinjaka. I njih treba da dovedem i glas će moj čuti i bit će jedno stado, jedan pastir.

Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

Zbog toga me i ljubi Otac što polažem život svoj da ga opet uzmem.

Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

Nitko mi ga ne oduzima, nego ja ga sam od sebe polažem. Vlast imam položiti ga, vlast imam opet uzeti ga. Tu zapovijed primih od Oca svoga."

Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

Među Židovima ponovno nasta podvojenost zbog tih riječi.

og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

Mnogi su od njih govorili: "Zloduha ima pa mahnita! Što ga slušate?"

Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

Drugi su govorili: "Nisu to riječi opsjednuta. Zar zloduh može slijepima oči otvoriti?"

Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

Svetkovao se tada u Jeruzalemu Blagdan posvećenja. Bila je zima.

og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

Isus je obilazio Hramom po trijemu Salomonovu.

Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

Okružili ga Židovi i govorili mu: "Dokle ćeš nam dušu držati u neizvjesnosti? Ako si ti Krist, reci nam otvoreno!"

Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

Isus im odgovori: "Rekoh vam pa ne vjerujete. Djela što ih ja činim u ime Oca svoga - ona svjedoče za mene.

men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

Ali vi ne vjerujete jer niste od mojih ovaca.

Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

Ovce moje slušaju glas moj; ja ih poznajem i one idu za mnom.

og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Ja im dajem život vječni te neće propasti nikada i nitko ih neće ugrabiti iz moje ruke.

Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

Otac moj, koji mi ih dade, veći je od svih i nitko ih ne može ugrabiti iz ruke Očeve.

jeg og Faderen, vi er ett.

Ja i Otac jedno smo."

Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

Židovi ponovno pograbiše kamenje da ga kamenuju.

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

Isus im odgovori: "Mnoga vam dobra djela Očeva pokazah. Za koje me od tih djela kamenujete?"

Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

Odgovoriše mu Židovi: "Zbog dobra te djela ne kamenujemo, nego zbog hule: što ti - čovjek - sebe Bogom praviš."

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

Odgovori im Isus: "Nije li pisano u vašem Zakonu: Ja rekoh: bogovi ste!

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

Ako bogovima nazva one kojima je riječ Božja upravljena - a Pismo se ne može dokinuti -

sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

kako onda vi onome kog Otac posveti i posla na svijet možete reći: 'Huliš!' - zbog toga što rekoh: 'Sin sam Božji!'

Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

Ako ne činim djela Oca svoga, nemojte mi vjerovati.

men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

Ali ako činim, sve ako meni i ne vjerujete, djelima vjerujte pa uvidite i upoznajte da je Otac u meni i ja u Ocu."

De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

Nato ga ponovno nastojahu uhvatiti, ali im on izmaknu iz ruku.

Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

I ode ponovno na onu stranu Jordana - na mjesto gdje je prije Ivan krstio. I osta ondje.

Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

A mnogi dođoše k njemu i rekoše mu: "Ivan doduše ne učini nijednog znamenja, ali se sve obistinilo što je rekao o ovome."

Og mange trodde på ham der.

Mnogi ondje povjerovaše u njega.