Job 9

Allora Giobbe rispose e disse:

Da tok Job til orde og sa:

"Sì, certo, io so ch’egli e così; e come sarebbe il mortale giusto davanti a Dio?

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

Se all’uomo piacesse di piatir con Dio, non potrebbe rispondergli sovra un punto fra mille.

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

Dio è savio di cuore, è grande in potenza; chi gli ha tenuto fronte e se n’è trovato bene?

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

Egli trasporta le montagne senza che se ne avvedano, nel suo furore le sconvolge.

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

Egli scuote la terra dalle sue basi, e le sue colonne tremano.

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

Comanda al sole, ed esso non si leva; mette un sigillo sulle stelle.

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Da solo spiega i cieli, e cammina sulle più alte onde del mare.

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

E’ il creatore dell’Orsa, d’Orione, delle Pleiadi, e delle misteriose regioni del cielo australe.

som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

Egli fa cose grandi e imperscrutabili, maraviglie senza numero.

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

Ecco, ei mi passa vicino, ed io nol veggo; mi scivola daccanto e non me n’accorgo.

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

Ecco afferra la preda, e chi si opporrà? Chi oserà dirgli: "Che fai?"

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

Iddio non ritira la sua collera; sotto di lui si curvano i campioni della superbia.

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

E io, come farei a rispondergli, a sceglier le mie parole per discuter con lui?

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

Avessi anche ragione, non gli replicherei, ma chiederei mercé al mio giudice.

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

S’io lo invocassi ed egli mi rispondesse, non però crederei che avesse dato ascolto alla mia voce;

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

egli che mi piomba addosso dal seno della tempesta, che moltiplica senza motivo le mie piaghe,

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

che non mi lascia riprender fiato, e mi sazia d’amarezza.

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

Se si tratta di forza, ecco, egli è potente; se di diritto, ei dice: "Chi mi fisserà un giorno per comparire"?

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

Fossi pur giusto, la mia bocca stessa mi condannerebbe; fossi pure integro, essa mi farebbe dichiarar perverso.

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

Integro! Sì, lo sono! di me non mi preme, io disprezzo la vita!

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

Per me è tutt’uno! perciò dico: "Egli distrugge ugualmente l’integro ed il malvagio.

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

Se un flagello, a un tratto, semina la morte, egli ride dello sgomento degli innocenti.

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

La terra è data in balìa dei malvagi; ei vela gli occhi ai giudici di essa; se non è lui, chi è dunque"?

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

E i miei giorni se ne vanno più veloci d’un corriere; fuggono via senz’aver visto il bene;

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

passan rapidi come navicelle di giunchi, come l’aquila che piomba sulla preda.

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

Se dico: "Voglio dimenticare il mio lamento, deporre quest’aria triste e rasserenarmi",

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

sono spaventato di tutti i miei dolori, so che non mi terrai per innocente.

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

Io sarò condannato; perché dunque affaticarmi invano?

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

Quand’anche mi lavassi con la neve e mi nettassi le mani col sapone,

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

tu mi tufferesti nel fango d’una fossa, le mie vesti stesse m’avrebbero in orrore.

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

Dio non è un uomo come me, perch’io gli risponda e che possiam comparire in giudizio assieme.

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

Non c’è fra noi un arbitro, che posi la mano su tutti e due!

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

Ritiri Iddio d’addosso a me la sua verga; cessi dallo spaventarmi il suo terrore;

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

allora io parlerò senza temerlo, giacché sento di non essere quel colpevole che sembro.

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.