Matthew 15

אז באו אל ישוע הסופרים והפרושים אשר מירושלים׃
Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
ויאמרו מדוע תלמידיך עברים את קבלת הזקנים כי אינם רחצים את ידיהם באכלם לחם׃
Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
ויען ויאמר אליהם מדוע גם אתם עברים את מצות אלהים בעבור קבלתכם׃
Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
כי אלהים צוה לאמר כבד את אביך ואת אמך ומקלל אביו ואמו מות יומת׃
For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
ואתם אמרים האמר לאביו ולאמו קרבן כל מה שאתה נהנה לי אין עליו לכבד את אביו ואת אמו׃
men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
ותפרו את דבר האלהים בעבור קבלתכם׃
Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
חנפים היטב נבא עליכם ישעיהו לאמר׃
I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
העם הזה נגש בפיו ובשפתיו כבדוני ולבו רחק ממני׃
Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
ותהו יראתם אתי מצות אנשים מלמדים׃
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
ויקרא אל העם ויאמר להם שמעו והבינו׃
Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
לא הבא אל הפה יטמא את האדם כי אם היוצא מן הפה הוא מטמא את האדם׃
Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
ויגשו אליו תלמידיו ויאמרו הידעת כי הפרושים בשמעם את הדבר הזה נכשלו בו׃
Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
ויען ויאמר כל מטע אשר לא נטע אבי שבשמים עקור יעקר׃
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
הניחו אותם מנהלים עורים המה לעורים וכי יוליך עור את העור ונפלו שניהם בתוך הבור׃
La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
ויען פטרוס ויאמר אליו באר לנו את המשל הזה׃
Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
ויאמר ישוע עדנה גם אתם באין בינה׃
Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
העוד לא תשכילו כי כל הבא אל הפה יורד אל הכרש וישפך משם למוצאות׃
Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
אבל היוצא מן הפה יוצא מן הלב והוא מטמא את האדם׃
Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
כי מן הלב יוצאות מחשבות רע רציחות נאופים זנונים גנבות עדיות שקר וגדופים׃
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
אלה הם המטמאים את האדם אבל אכול בלי נטילת ידים לא יטמא את האדם׃
Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
ויצא ישוע משם ויסר אל גלילות צור וצידון׃
Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
והנה אשה כנענית יצאה מן הגבולות ההם ותצעק אליו לאמר חנני אדני בן דוד כי בתי מענה מאד על ידי שד׃
Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
והוא לא ענה אתה דבר ויגשו תלמידיו ויבקשו ממנו לאמר שלחה כי צעקת היא אחרינו׃
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
ויען ויאמר לא שלחתי כי אם אל הצאן האבדות לבית ישראל׃
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
והיא באה ותשתחו לו לאמר אדני עזרני׃
Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
ויען ויאמר לא טוב לקחת את לחם הבנים ולהשליכו לצעירי הכלבים׃
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
ותאמר כן אדני אפס כי גם צעירי הכלבים יאכלו מפרורים הנפלים מעל שלחן אדניהם׃
Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
ויען ישוע ויאמר אליה אשה גדלה אמונתך יהי לך כרצונך ותרפא בתה מן השעה ההיא׃
Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
ויעבר ישוע משם ויבא אל ים הגליל ויעל ההרה וישב שם׃
Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
ויבאו אליו המון עם רב ועמהם פסחים עורים חרשים קטעים ורבים כהמה ויפילום לרגלי ישוע וירפאם׃
Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
ויתמהו העם בראותם את האלמים מדברים והקטעים בריאים והפסחים מתהלכים והעורים ראים וישבחו את אלהי ישראל׃
så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
ויקרא ישוע אל תלמידיו ויאמר נכמרו רחמי על העם כי זה שלשת ימים עמדו עמדי ואין להם מה לאכל ואינני אבה לשלחם רעבים פן יתעלפו בדרך׃
Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
ויאמרו אליו התלמידים מאין לנו די לחם במדבר להשביע את ההמון הגדול הזה׃
Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
ויאמר ישוע אליהם כמה ככרות לחם לכם ויאמרו שבע ומעט דגים קטנים׃
Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
ויצו את המון העם לשבת לארץ׃
Da bød han folket sette sig ned på jorden,
ויקח את שבע ככרות הלחם ואת הדגים ויברך ויפרס ויתן אל התלמידים והתלמידים נתנו לעם׃
og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
ויאכלו כלם וישבעו וישאו מן הפתותים הנותרים שבעה דודים מלאים׃
Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
והאכלים היו ארבעת אלפי איש מלבד הנשים והטף׃
Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
וישלח את העם וירד באניה ויבא אל גבול מגדלא׃
Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.