Job 21

Job prit la parole et dit:
Da tok Job til orde og sa:
Ecoutez, écoutez mes paroles, Donnez-moi seulement cette consolation.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Laissez-moi parler, je vous prie; Et, quand j'aurai parlé, tu pourras te moquer.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Est-ce contre un homme que se dirige ma plainte? Et pourquoi mon âme ne serait-elle pas impatiente?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Regardez-moi, soyez étonnés, Et mettez la main sur la bouche.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Quand j'y pense, cela m'épouvante, Et un tremblement saisit mon corps.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Pourquoi les méchants vivent-ils? Pourquoi les voit-on vieillir et accroître leur force?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Leur postérité s'affermit avec eux et en leur présence, Leurs rejetons prospèrent sous leurs yeux.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Dans leurs maisons règne la paix, sans mélange de crainte; La verge de Dieu ne vient pas les frapper.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Leurs taureaux sont vigoureux et féconds, Leurs génisses conçoivent et n'avortent point.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Ils laissent courir leurs enfants comme des brebis, Et les enfants prennent leurs ébats.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Ils chantent au son du tambourin et de la harpe, Ils se réjouissent au son du chalumeau.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Ils passent leurs jours dans le bonheur, Et ils descendent en un instant au séjour des morts.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
Ils disaient pourtant à Dieu: Retire-toi de nous; Nous ne voulons pas connaître tes voies.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Qu'est-ce que le Tout-Puissant, pour que nous le servions? Que gagnerons-nous à lui adresser nos prières?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Quoi donc! ne sont-ils pas en possession du bonheur? -Loin de moi le conseil des méchants!
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Mais arrive-t-il souvent que leur lampe s'éteigne, Que la misère fonde sur eux, Que Dieu leur distribue leur part dans sa colère,
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Qu'ils soient comme la paille emportée par le vent, Comme la balle enlevée par le tourbillon?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Est-ce pour les fils que Dieu réserve le châtiment du père? Mais c'est lui que Dieu devrait punir, pour qu'il le sente;
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
C'est lui qui devrait contempler sa propre ruine, C'est lui qui devrait boire la colère du Tout-Puissant.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Car, que lui importe sa maison après lui, Quand le nombre de ses mois est achevé?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Est-ce à Dieu qu'on donnera de la science, A lui qui gouverne les esprits célestes?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
L'un meurt au sein du bien-être, De la paix et du bonheur,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Les flancs chargés de graisse Et la moelle des os remplie de sève;
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
L'autre meurt, l'amertume dans l'âme, Sans avoir joui d'aucun bien.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Et tous deux se couchent dans la poussière, Tous deux deviennent la pâture des vers.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Je sais bien quelles sont vos pensées, Quels jugements iniques vous portez sur moi.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Vous dites: Où est la maison de l'homme puissant? Où est la tente qu'habitaient les impies?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Mais quoi! n'avez-vous point interrogé les voyageurs, Et voulez-vous méconnaître ce qu'ils prouvent?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Au jour du malheur, le méchant est épargné; Au jour de la colère, il échappe.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Qui lui reproche en face sa conduite? Qui lui rend ce qu'il a fait?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Il est porté dans un sépulcre, Et il veille encore sur sa tombe.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Les mottes de la vallée lui sont légères; Et tous après lui suivront la même voie, Comme une multitude l'a déjà suivie.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Pourquoi donc m'offrir de vaines consolations? Ce qui reste de vos réponses n'est que perfidie.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.