Psalms 102

mane perdam omnes impios terrae ut interficiam de civitate Domini universos qui operantur iniquitatem

En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

oratio pauperis quando sollicitus fuerit et coram Domino fuderit eloquium suum Domine audi orationem meam et clamor meus ad te veniat

Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

ne abscondas faciem tuam a me in die tribulationis meae inclina ad me aurem tuam in quacumque die invocavero velociter exaudi me

Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

quoniam consumpti sunt sicut fumus dies mei et ossa mea quasi frixa contabuerunt

For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

percussum est quasi faenum et arefactum est cor meum quia oblitus sum comedere panem meum

Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

a voce gemitus mei adhesit os meum carni meae

For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

adsimilatus sum pelicano deserti factus sum quasi bubo solitudinum

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

vigilavi et fui sicut avis solitaria super tectum

Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

tota die exprobrabant mihi inimici mei exultantes per me iurabant

Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.

quia cinerem sicut panem comedi et potum meum cum fletu miscui

For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

a facie indignationis et irae tuae quia elevasti me et adlisisti me

for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

dies mei quasi umbra inclinati sunt et ego quasi faenum arui

Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

tu autem Domine in aeternum permanes memoriale tuum in generatione et generatione

Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

tu suscitans misereberis Sion quia tempus est ut miserearis eius quoniam venit tempus quoniam venit pactum

Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

quoniam placitos fecerunt servi tui lapides eius et pulverem eius miserabilem

For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

et timebunt gentes nomen Domini et universi reges terrae gloriam tuam

Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

quia aedificavit Dominus Sion apparuit in gloria sua

For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

respexit ad orationem vacui et non dispexit orationem eorum

Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

scribatur hoc in generatione novissima et populus qui creabitur laudabit Dominum

Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

quoniam prospexit de excelso sanctuario suo Dominus de caelo terram contemplatus est

For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

ut audiret gemitum vincti ut solveret filios mortis

for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

ut narretur in Sion nomen Domini et laudatio eius in Hierusalem

forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

cum congregati fuerint populi simul et regna ut serviant Domino

når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

adflixit in via fortitudinem meam adbreviavit dies meos

Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

dicam Deus meus ne rapias me in dimidio dierum meorum in generatione generationum anni tui

Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

a principio terram fundasti et opus manuum tuarum caeli

Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

ipsi peribunt tu autem stabis et omnes quasi vestimentum adterentur et quasi pallium mutabis illos et mutabuntur

De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

tu autem ipse es et anni tui non deficient

men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.