Job 40

et adiecit Dominus et locutus est ad Iob

Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

numquid qui contendit cum Deo tam facile conquiescit utique qui arguit Deum debet respondere ei

Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

respondens autem Iob Domino dixit

Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

qui leviter locutus sum respondere quid possum manum meam ponam super os meum

Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

unum locutus sum quod utinam non dixissem et alterum quibus ultra non addam

Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

respondens autem Dominus Iob de turbine ait

La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

accinge sicut vir lumbos tuos interrogabo te et indica mihi

Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

numquid irritum facies iudicium meum et condemnabis me ut tu iustificeris

Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

et si habes brachium sicut Deus et si voce simili tonas

Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

circumda tibi decorem et in sublime erigere et esto gloriosus et speciosis induere vestibus

Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.

disperge superbos furore tuo et respiciens omnem arrogantem humilia

Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

respice cunctos superbos et confunde eos et contere impios in loco suo

Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

absconde eos in pulvere simul et facies eorum demerge in foveam

Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua

Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.

ecce Behemoth quem feci tecum faenum quasi bos comedet

Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

fortitudo eius in lumbis eius et virtus illius in umbilicis ventris eius

Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

constringit caudam suam quasi cedrum nervi testiculorum eius perplexi sunt

Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

ossa eius velut fistulae aeris cartilago illius quasi lamminae ferreae

Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

ipse principium est viarum Dei qui fecit eum adplicabit gladium eius

Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

huic montes herbas ferunt omnes bestiae agri ludent ibi

Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

sub umbra dormit in secreto calami et locis humentibus

Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

protegunt umbrae umbram eius circumdabunt eum salices torrentis

Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

ecce absorbebit fluvium et non mirabitur habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius

Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

in oculis eius quasi hamo capiet eum et in sudibus perforabit nares eius

Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.