Psalms 38

En salme av David; til ihukommelse.

canticum David in commemoratione Domine ne in ira tua arguas me neque in furore tuo corripias me

Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

quia sagittae tuae infixae sunt mihi et tetigit me manus tua

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

non est sanitas in carne mea a facie indignationis tuae non est pax ossibus meis a facie peccati mei

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

quia iniquitates meae transierunt caput meum quasi onus grave adgravatae sunt super me

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

conputruerunt et tabuerunt cicatrices meae a facie insipientiae meae

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

adflictus sum et incurvatus nimis tota die maerens ambulabam

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

quia lumbi mei repleti sunt ignominia et non est sanitas in carne mea

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

evigilavi et adflictus sum nimis rugiebam a gemitu cordis mei

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

Domine in conspectu tuo omne desiderium meum et gemitus meus a te non est absconditus

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

cor meum fluctuabat dereliquit me fortitudo mea et lux oculorum meorum etiam ipsa non est mecum

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

cari mei et amici mei quasi contra lepram meam steterunt et vicini mei longe steterunt

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

et inruebant quaerentes animam meam et investigantes mala mihi loquebantur insidias et dolos tota die meditabantur

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

ego autem quasi surdus non audiebam et quasi mutus non aperiebam os meum

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

et eram quasi homo non audiens nec habens in ore suo redargutiones

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

te enim Domine expectabam tu exaudies Domine Deus meus

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

quia dixi ne forte insultent mihi et cum vacillaverint pedes mei super me magnificentur

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

quia ego ad plagas paratus et dolor meus contra me est semper

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

quia iniquitatem meam adnuntio sollicitus ero pro peccato meo

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

inimici autem mei viventes confortati sunt et multiplicati sunt odientes me mendaciter

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

et qui reddunt malum pro bono adversabantur mihi quia sequebar bonum

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

ne derelinquas me Domine Deus meus ne elongeris a me

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

festina in auxilium meum Domine salutis meae