Proverbs 14

Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Toda mulher sábia edifica a sua casa; a insensata, porém, derruba-a com as suas mãos.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Quem anda na sua retidão teme ao Senhor; mas aquele que é perverso nos seus caminhos despreza-o.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Na boca do tolo está a vara da soberba, mas os lábios do sábio preservá-lo-ão.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Onde não há bois, a manjedoura está vazia; mas pela força do boi há abundância de colheitas.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A testemunha verdadeira não mentirá; a testemunha falsa, porém, se desboca em mentiras.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
O escarnecedor busca sabedoria, e não a encontra; mas para o prudente o conhecimento é fácil.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Vai-te da presença do homem insensato, pois nele não acharás palavras de ciência.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
A sabedoria do prudente é entender o seu caminho; porém a estultícia dos tolos é enganar.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
A culpa zomba dos insensatos; mas os retos têm o favor de Deus.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
O coração conhece a sua própria amargura; e o estranho não participa da sua alegria.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
A casa dos ímpios se desfará; porém a tenda dos retos florescerá.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Há um caminho que ao homem parece direito, mas o fim dele conduz à morte.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Até no riso terá dor o coração; e o fim da alegria é tristeza.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Dos seus próprios caminhos se fartará o infiel de coração, como também o homem bom se contentará dos seus.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
O simples dá crédito a tudo; mas o prudente atenta para os seus passos.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
O sábio teme e desvia-se do mal, mas o tolo é arrogante e dá-se por seguro.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Quem facilmente se ira fará doidices; mas o homem discreto é paciente;
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Os simples herdam a estultícia; mas os prudentes se coroam de conhecimento.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Os maus inclinam-se perante os bons; e os ímpios diante das portas dos justos.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
O pobre é odiado até pelo seu vizinho; mas os amigos dos ricos são muitos.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
O que despreza ao seu vizinho peca; mas feliz é aquele que se compadece dos pobres.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Porventura não erram os que maquinam o mal? Mas há beneficência e fidelidade para os que planejam o bem.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Em todo trabalho há proveito; meras palavras, porém, só encaminham para a penúria.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
A coroa dos sábios é a sua riqueza; porém a estultícia dos tolos não passa de estultícia.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A testemunha verdadeira livra as almas; mas o que fala mentiras é traidor.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
No temor do Senhor há firme confiança; e os seus filhos terão um lugar de refúgio.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
O temor do Senhor é uma fonte de vida, para o homem se desviar dos laços da morte.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Na multidão do povo está a glória do rei; mas na falta de povo está a ruína do príncipe.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Quem é tardio em irar-se é grande em entendimento; mas o que é de ânimo precipitado exalta a loucura.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
O coração tranquilo é a vida da carne; a inveja, porém, é a podridão dos ossos.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
O que oprime ao pobre insulta ao seu Criador; mas honra-o aquele que se compadece do necessitado.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
O ímpio é derrubado pela sua malícia; mas o justo até na sua morte acha refúgio.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
No coração do prudente repousa a sabedoria; mas no coração dos tolos não é conhecida.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
A justiça exalta as nações; mas o pecado é o opróbrio dos povos.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
O favor do rei é concedido ao servo que procede sabiamente; mas sobre o que procede indignamente cairá o seu furor.