Luke 19

Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

And Jesus entered and passed through Jericho.

Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

And, behold, there was a man named Zacchæus, which was the chief among the publicans, and he was rich.

Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

And he sought to see Jesus who he was; and could not for the press, because he was little of stature.

Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

And he ran before, and climbed up into a sycomore tree to see him: for he was to pass that way.

Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

And when Jesus came to the place, he looked up, and saw him, and said unto him, Zacchæus, make haste, and come down; for to day I must abide at thy house.

Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

And he made haste, and came down, and received him joyfully.

Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

And when they saw it, they all murmured, saying, That he was gone to be guest with a man that is a sinner.

Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

And Zacchæus stood, and said unto the Lord; Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken any thing from any man by false accusation, I restore him fourfold.

Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

And Jesus said unto him, This day is salvation come to this house, forsomuch as he also is a son of Abraham.

for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.

Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

And as they heard these things, he added and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and because they thought that the kingdom of God should immediately appear.

Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.

Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

And he called his ten servants, and delivered them ten pounds, and said unto them, Occupy till I come.

Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.

Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

And it came to pass, that when he was returned, having received the kingdom, then he commanded these servants to be called unto him, to whom he had given the money, that he might know how much every man had gained by trading.

Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.

Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

And he said unto him, Well, thou good servant: because thou hast been faithful in a very little, have thou authority over ten cities.

Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

And the second came, saying, Lord, thy pound hath gained five pounds.

Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

And he said likewise to him, Be thou also over five cities.

Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin:

for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.

Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:

hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?

Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.

- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)

Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

For I say unto you, That unto every one which hath shall be given; and from him that hath not, even that he hath shall be taken away from him.

Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

But those mine enemies, which would not that I should reign over them, bring hither, and slay them before me.

Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

And when he had thus spoken, he went before, ascending up to Jerusalem.

Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

And it came to pass, when he was come nigh to Bethphage and Bethany, at the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,

Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

Saying, Go ye into the village over against you; in the which at your entering ye shall find a colt tied, whereon yet never man sat: loose him, and bring him hither.

Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

And if any man ask you, Why do ye loose him? thus shall ye say unto him, Because the Lord hath need of him.

Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

And they that were sent went their way, and found even as he had said unto them.

Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

And as they were loosing the colt, the owners thereof said unto them, Why loose ye the colt?

De sa: Herren har bruk for den.

And they said, The Lord hath need of him.

Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

And they brought him to Jesus: and they cast their garments upon the colt, and they set Jesus thereon.

Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

And as he went, they spread their clothes in the way.

Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

And when he was come nigh, even now at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works that they had seen;

Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

Saying, Blessed be the King that cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.

Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

And some of the Pharisees from among the multitude said unto him, Master, rebuke thy disciples.

Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

And he answered and said unto them, I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.

Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,

Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

Saying, If thou hadst known, even thou, at least in this thy day, the things which belong unto thy peace! but now they are hid from thine eyes.

For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

For the days shall come upon thee, that thine enemies shall cast a trench about thee, and compass thee round, and keep thee in on every side,

og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

And shall lay thee even with the ground, and thy children within thee; and they shall not leave in thee one stone upon another; because thou knewest not the time of thy visitation.

Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

And he went into the temple, and began to cast out them that sold therein, and them that bought;

og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

Saying unto them, It is written, My house is the house of prayer: but ye have made it a den of thieves.

Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

And he taught daily in the temple. But the chief priests and the scribes and the chief of the people sought to destroy him,

Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

And could not find what they might do: for all the people were very attentive to hear him.