Proverbs 30

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

Parole di Agur, figliuolo di Jaké. Sentenze pronunziate da quest’uomo per Itiel, per Itiel ed Ucal.

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

Certo, io sono più stupido d’ogni altro, e non ho l’intelligenza d’un uomo.

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

Non ho imparato la sapienza, e non ho la conoscenza del Santo.

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

Chi è salito in cielo e n’è disceso? Chi ha raccolto il vento nel suo pugno? Chi ha racchiuse l’acque nella sua veste? Chi ha stabilito tutti i confini della terra? Qual è il suo nome e il nome del suo figlio? Lo sai tu?

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

Ogni parola di Dio è affinata col fuoco. Egli è uno scudo per chi confida in lui.

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

Non aggiunger nulla alle sue parole, ch’egli non t’abbia a riprendere, e tu non sia trovato bugiardo.

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

Io t’ho chiesto due cose: non me le rifiutare, prima ch’io muoia:

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

allontana da me vanità e parola mendace; non mi dare né povertà né ricchezze, cibami del pane che m’è necessario,

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

ond’io, essendo sazio, non giunga a rinnegarti, e a dire: "Chi è l’Eterno?" ovvero, diventato povero, non rubi, e profani il nome del mio Dio.

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

Non calunniare il servo presso al suo padrone, ch’ei non ti maledica e tu non abbia a subirne la pena.

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

V’è una razza di gente che maledice suo padre e non benedice sua madre.

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

V’è una razza di gente che si crede pura, e non è lavata dalla sua sozzura.

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -

V’è una razza di gente che ha gli occhi alteri e come! e le palpebre superbe.

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

V’è una razza di gente i cui denti sono spade e i mascellari, coltelli, per divorare del tutto i miseri sulla terra, e i bisognosi fra gli uomini.

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

La mignatta ha due figliuole, che dicono: "Dammi" "dammi!". Ci son tre cose che non si sazian mai, anzi quattro, che non dicon mai: "Basta!"

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!

Il soggiorno dei morti, il seno sterile, la terra che non si sazia d’acqua, e il fuoco, che non dice mai: "Basta!"

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

L’occhio di chi si fa beffe del padre e disdegna d’ubbidire alla madre, lo caveranno i corvi del torrente, lo divoreranno gli aquilotti.

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

Ci son tre cose per me troppo maravigliose; anzi quattro, ch’io non capisco:

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

la traccia dell’aquila nell’aria, la traccia del serpente sulla roccia, la traccia della nave in mezzo al mare, la traccia dell’uomo nella giovane.

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

Tale è la condotta della donna adultera: essa mangia, si pulisce la bocca, e dice: "Non ho fatto nulla di male!"

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

Per tre cose la terra trema, anzi per quattro, che non può sopportare:

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

per un servo quando diventa re, per un uomo da nulla quando ha pane a sazietà,

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

per una donna, non mai chiesta, quando giunge a maritarsi, e per una serva quando diventa erede della padrona.

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

Ci son quattro animali fra i più piccoli della terra, e nondimeno pieni di saviezza:

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

le formiche, popolo senza forze, che si preparano il cibo durante l’estate;

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

i conigli, popolo non potente, che fissano la loro dimora nelle rocce;

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

le locuste, che non hanno re, e procedon tutte, divise per schiere;

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

la lucertola, che puoi prender con le mani, eppur si trova nei palazzi dei re.

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

Queste tre creature hanno una bella andatura, anche queste quattro hanno un passo magnifico:

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

il leone, ch’è il più forte degli animali, e non indietreggia dinanzi ad alcuno;

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

il cavallo dai fianchi serrati, il capro, e il re alla testa dei suoi eserciti.

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

Se hai agito follemente cercando d’innalzarti, o se hai pensato del male, mettiti la mano sulla bocca;

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.

perché, come chi sbatte la panna ne fa uscire il burro, chi comprime il naso ne fa uscire il sangue, così chi spreme l’ira ne fa uscire contese.