Job 5

Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

Chiama pure! C’è forse chi ti risponda? E a qual dei santi vorrai tu rivolgerti?

For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

No, il cruccio non uccide che l’insensato e l’irritazione non fa morir che lo stolto.

Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

Io ho veduto l’insensato prender radice, ma ben tosto ho dovuto maledirne la dimora.

Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

I suoi figli van privi di soccorso, sono oppressi alla porta, e non c’è chi li difenda.

De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

L’affamato gli divora la raccolta, gliela rapisce perfino di tra le spine; e l’assetato gli trangugia i beni.

For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

Ché la sventura non spunta dalla terra né il dolore germina dal suolo;

men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

ma l’uomo nasce per soffrire, come la favilla per volare in alto.

Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,

Io però vorrei cercar di Dio, e a Dio vorrei esporre la mia causa:

han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

a lui, che fa cose grandi, imperscrutabili, maraviglie senza numero;

som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

che spande la pioggia sopra la terra e manda le acque sui campi;

som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

che innalza quelli ch’erano abbassati e pone in salvo gli afflitti in luogo elevato;

som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

che sventa i disegni degli astuti sicché le loro mani non giungono ad eseguirli;

han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

che prende gli abili nella loro astuzia, sì che il consiglio degli scaltri va in rovina.

om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

Di giorno essi incorron nelle tenebre, in pien mezzodì brancolan come di notte;

Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

ma Iddio salva il meschino dalla spada della lor bocca, e il povero di man del potente.

og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

E così pel misero v’è speranza, mentre l’iniquità ha la bocca chiusa.

Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

Beato l’uomo che Dio castiga! E tu non isdegnar la correzione dell’Onnipotente;

For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

giacché egli fa la piaga, poi la fascia; egli ferisce, ma le sue mani guariscono.

I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

In sei distrette egli sarà il tuo liberatore e in sette il male non ti toccherà.

I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

In tempo di carestia ti scamperà dalla morte, in tempo di guerra dai colpi della spada.

For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

Sarai sottratto al flagello della lingua, non temerai quando verrà il disastro.

Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

In mezzo al disastro e alla fame riderai, non paventerai le belve della terra;

for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

perché avrai per alleate le pietre del suolo, e gli animali de’ campi saran teco in pace.

Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

Saprai sicura la tua tenda; e, visitando i tuoi pascoli, vedrai che non ti manca nulla.

Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

Saprai che la tua progenie moltiplica, che i tuoi rampolli crescono come l’erba de’ campi.

Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

Scenderai maturo nella tomba, come la bica di mannelle che si ripone a suo tempo.

Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

Ecco quel che abbiam trovato, riflettendo. Così è. Tu ascolta, e fanne tuo pro".