Job 4

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Allora Elifaz di Teman rispose disse:

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

"Se provassimo a dirti una parola ti darebbe fastidio? Ma chi potrebbe trattener le parole?

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Ecco tu n’hai ammaestrati molti, hai fortificato le mani stanche;

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

le tue parole hanno rialzato chi stava cadendo, hai raffermato le ginocchia vacillanti;

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

e ora che il male piomba su te, tu ti lasci abbattere; ora ch’è giunto fino a te, sei tutto smarrito.

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

La tua pietà non è forse la tua fiducia, e l’integrità della tua vita la speranza tua?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Ricorda: quale innocente perì mai? e dove furono gli uomini retti mai distrutti?

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Io per me ho visto che coloro che arano iniquità e seminano tormenti, ne mietono i frutti.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

Al soffio di Dio essi periscono, dal vento del suo corruccio son consumati.

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

Spenta è la voce del ruggente, sono spezzati i denti dei leoncelli.

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

Perisce per mancanza di preda il forte leone, e restan dispersi i piccini della leonessa.

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

Una parola m’è furtivamente giunta, e il mio orecchio ne ha còlto il lieve sussurro.

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

Fra i pensieri delle visioni notturne, quando un sonno profondo cade sui mortali,

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

uno spavento mi prese, un tremore che mi fece fremer tutte l’ossa.

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

Uno spirito mi passò dinanzi, e i peli mi si rizzarono addosso.

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

Si fermò, ma non riconobbi il suo sembiante; una figura mi stava davanti agli occhi e udii una voce sommessa che diceva:

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

"Può il mortale esser giusto dinanzi a Dio? Può l’uomo esser puro dinanzi al suo Fattore?

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Ecco, Iddio non si fida de’ suoi propri servi, e trova difetti nei suoi angeli;

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

quanto più in quelli che stanno in case d’argilla, che han per fondamento la polvere e son schiacciati al par delle tignuole!

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

Tra la mattina e la sera sono infranti; periscono per sempre, senza che alcuno se ne accorga.

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

La corda della lor tenda, ecco, è strappata, e muoion senza posseder la sapienza".