Job 20

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Allora Tsofar di Naama rispose e disse:

Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

"Quel che tu dici mi spinge a risponderti e ne suscita in me il fervido impulso.

hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Ho udito rimproveri che mi fanno oltraggio; ma lo spirito mio mi darà una risposta assennata.

Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Non lo sai tu che in ogni tempo, da che l’uomo è stato posto sulla terra,

at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

il trionfo de’ malvagi è breve, e la gioia degli empi non dura che un istante?

Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Quando la sua altezza giungesse fino al cielo ed il suo capo toccasse le nubi,

så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

l’empio perirà per sempre come lo sterco suo; quelli che lo vedevano diranno: "Dov’è?"

Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Se ne volerà via come un sogno, e non si troverà più; dileguerà come una visione notturna.

Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

L’occhio che lo guardava, cesserà di vederlo, e la sua dimora più non lo scorgerà.

Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

I suoi figli si raccomanderanno ai poveri, e le sue mani restituiranno la sua ricchezza.

Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Il vigor giovanile che gli riempiva l’ossa giacerà nella polvere con lui.

Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Il male è dolce alla sua bocca, se lo nasconde sotto la lingua,

sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

lo risparmia, non lo lascia andar giù, lo trattiene sotto al suo palato:

så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

ma il cibo gli si trasforma nelle viscere, e gli diventa in corpo veleno d’aspide.

Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Ha trangugiato ricchezze e le vomiterà; Iddio stesso gliele ricaccerà dal ventre.

Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Ha succhiato veleno d’aspide, la lingua della vipera l’ucciderà.

Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Non godrà più la vista d’acque perenni, né di rivi fluenti di miele e di latte.

Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

Renderà il frutto delle sue fatiche, senza poterlo ingoiare. Pari alla sua ricchezza sarà la restituzione che ne dovrà fare, e così non godrà dei suoi beni.

For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Perché ha oppresso e abbandonato il povero, s’è impadronito di case che non avea costruite;

han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

perché la sua ingordigia non conobbe requie, egli non salverà nulla di ciò che ha tanto bramato.

Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

La sua voracità non risparmiava nulla, perciò il suo benessere non durerà.

Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Nel colmo dell’abbondanza, si troverà in penuria; la mano di chiunque ebbe a soffrir tormenti si leverà contro lui.

For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

Quando starà per riempirsi il ventre, ecco Iddio manderà contro a lui l’ardor della sua ira; gliela farà piovere addosso per servirgli di cibo.

Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

Se scampa alle armi di ferro, lo trafigge l’arco di rame.

Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Si strappa il dardo, esso gli esce dal corpo, la punta sfolgorante gli vien fuori dal fiele, lo assalgono i terrori della morte.

Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Buio profondo è riservato a’ suoi tesori; lo consumerà un fuoco non attizzato dall’uomo, che divorerà quel che resta nella sua tenda.

Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Il cielo rivelerà la sua iniquità, e la terra insorgerà contro di lui.

Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

Le rendite della sua casa se n’andranno, portate via nel giorno dell’ira di Dio.

Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Tale la parte che Dio riserba all’empio, tale il retaggio che Dio gli destina".