Psalms 22

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David.
למנצח על אילת השחר מזמור לדוד אלי אלי למה עזבתני רחוק מישועתי דברי שאגתי׃
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
אלהי אקרא יומם ולא תענה ולילה ולא דומיה לי׃
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
ואתה קדוש יושב תהלות ישראל׃
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
בך בטחו אבתינו בטחו ותפלטמו׃
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
אליך זעקו ונמלטו בך בטחו ולא בושו׃
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
ואנכי תולעת ולא איש חרפת אדם ובזוי עם׃
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
כל ראי ילעגו לי יפטירו בשפה יניעו ראש׃
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
גל אל יהוה יפלטהו יצילהו כי חפץ בו׃
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
כי אתה גחי מבטן מבטיחי על שדי אמי׃
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
עליך השלכתי מרחם מבטן אמי אלי אתה׃
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
אל תרחק ממני כי צרה קרובה כי אין עוזר׃
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
סבבוני פרים רבים אבירי בשן כתרוני׃
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
פצו עלי פיהם אריה טרף ושאג׃
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
כמים נשפכתי והתפרדו כל עצמותי היה לבי כדונג נמס בתוך מעי׃
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
יבש כחרש כחי ולשוני מדבק מלקוחי ולעפר מות תשפתני׃
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
כי סבבוני כלבים עדת מרעים הקיפוני כארי ידי ורגלי׃
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
אספר כל עצמותי המה יביטו יראו בי׃
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
יחלקו בגדי להם ועל לבושי יפילו גורל׃
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
ואתה יהוה אל תרחק אילותי לעזרתי חושה׃
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
הצילה מחרב נפשי מיד כלב יחידתי׃
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
הושיעני מפי אריה ומקרני רמים עניתני׃
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
אספרה שמך לאחי בתוך קהל אהללך׃
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
יראי יהוה הללוהו כל זרע יעקב כבדוהו וגורו ממנו כל זרע ישראל׃
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
כי לא בזה ולא שקץ ענות עני ולא הסתיר פניו ממנו ובשועו אליו שמע׃
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
מאתך תהלתי בקהל רב נדרי אשלם נגד יראיו׃
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
יאכלו ענוים וישבעו יהללו יהוה דרשיו יחי לבבכם לעד׃
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
יזכרו וישבו אל יהוה כל אפסי ארץ וישתחוו לפניך כל משפחות גוים׃
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
כי ליהוה המלוכה ומשל בגוים׃
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
אכלו וישתחוו כל דשני ארץ לפניו יכרעו כל יורדי עפר ונפשו לא חיה׃
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
זרע יעבדנו יספר לאדני לדור׃
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
יבאו ויגידו צדקתו לעם נולד כי עשה׃