Psalms 104

Anima mia, benedici l’Eterno! O Eterno, mio Dio, tu sei sommamente grande; sei vestito di splendore e di maestà.

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Egli s’ammanta di luce come d’una veste; distende i cieli come un padiglione;

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

egli costruisce le sue alte stanze nelle acque; fa delle nuvole il suo carro, s’avanza sulle ali del vento;

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

fa dei venti i suoi messaggeri, delle fiamme di fuoco i suoi ministri.

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Egli ha fondato la terra sulle sue basi; non sarà smossa mai in perpetuo.

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Tu l’avevi coperta dell’abisso come d’una veste, le acque s’erano fermate sui monti.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Alla tua minaccia esse si ritirarono, alla voce del tuo tuono fuggirono spaventate.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Le montagne sorsero, le valli s’abbassarono nel luogo che tu avevi stabilito per loro.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Tu hai posto alle acque un limite che non trapasseranno; esse non torneranno a coprire la terra.

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Egli manda fonti nelle valli, ed esse scorrono fra le montagne;

Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

abbeverano tutte le bestie della campagna, gli asini selvatici vi si dissetano.

De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Presso a quelle si riparano gli uccelli del cielo; di mezzo alle fronde fanno udir la loro voce.

Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Egli adacqua i monti dall’alto delle sue stanze, la terra è saziata col frutto delle tue opere.

Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Egli fa germogliar l’erba per il bestiame e le piante per il servizio dell’uomo, facendo uscir dalla terra il nutrimento,

Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

e il vino che rallegra il cuor dell’uomo, e l’olio che gli fa risplender la faccia, e il pane che sostenta il cuore dei mortali.

Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

Gli alberi dell’Eterno sono saziati, i cedri del Libano, ch’egli ha piantati.

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

Gli uccelli vi fanno i loro nidi; la cicogna fa dei cipressi la sua dimora;

der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

le alte montagne son per i camosci, le rocce sono il rifugio de’ conigli.

De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Egli ha fatto la luna per le stagioni; il sole conosce il suo tramonto.

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Tu mandi le tenebre e vien la notte, nella quale tutte le bestie delle foreste si mettono in moto.

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

I leoncelli ruggono dietro la preda e chiedono il loro pasto a Dio.

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Si leva il sole, esse si ritirano e vanno a giacere nei loro covi.

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

L’uomo esce all’opera sua e al suo lavoro fino alla sera.

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Quanto son numerose le tue opere, o Eterno! Tu le hai fatte tutte con sapienza; la terra è piena delle tue ricchezze.

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Ecco il mare, grande ed ampio, dove si muovon creature senza numero, animali piccoli e grandi.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Là vogano le navi e quel leviatan che hai creato per scherzare in esso.

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Tutti quanti sperano in te che tu dia loro il lor cibo a suo tempo.

Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Tu lo dài loro ed essi lo raccolgono; tu apri la mano ed essi son saziati di beni.

Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Tu nascondi la tua faccia, essi sono smarriti; tu ritiri il loro fiato, ed essi muoiono e tornano nella loro polvere.

Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Tu mandi il tuo spirito, essi sono creati, e tu rinnovi la faccia della terra.

Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Duri in perpetuo la gloria dell’Eterno, si rallegri l’Eterno nelle opere sue!

Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

Egli riguarda la terra, ed essa trema; egli tocca i monti, ed essi fumano.

Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Io canterò all’Eterno finché io viva; salmeggerò al mio Dio finché io esista.

Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Possa la mia meditazione essergli gradita! Io mi rallegrerò nell’Eterno.

Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Spariscano i peccatori dalla terra, e gli empi non siano più! Anima mia, benedici l’Eterno. Alleluia.

Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!