Proverbs 27

Non ti vantare del domani, poiché non sai quel che un giorno possa produrre.

Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

Altri ti lodi, non la tua bocca; un estraneo, non le tue labbra.

La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

La pietra è grave e la rena pesante, ma l’irritazione dello stolto pesa più dell’uno e dell’altra.

Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

L’ira è crudele e la collera impetuosa; ma chi può resistere alla gelosia?

Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

Meglio riprensione aperta, che amore occulto.

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

Fedeli son le ferite di chi ama; frequenti i baci di chi odia.

Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

Chi è sazio calpesta il favo di miele; ma, per chi ha fame, ogni cosa amara è dolce.

Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

Come l’uccello che va ramingo lungi dal nido, così è l’uomo che va ramingo lungi da casa.

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

L’olio e il profumo rallegrano il cuore; così fa la dolcezza d’un amico coi suoi consigli cordiali.

Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

Non abbandonare il tuo amico né l’amico di tuo padre, e non andare in casa del tuo fratello nel dì della tua sventura; un vicino dappresso val meglio d’un fratello lontano.

Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

Figliuol mio, sii savio e rallegrami il cuore, così potrò rispondere a chi mi vitupera.

Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

L’uomo accorto vede il male e si nasconde, ma gli scempi passan oltre e ne portan la pena.

Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

Prendigli il vestito giacché ha fatto cauzione per altri; fatti dare dei pegni, poiché s’è reso garante di stranieri.

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

Chi benedice il prossimo ad alta voce, di buon mattino, sarà considerato come se lo maledicesse.

Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

Un gocciolar continuo in giorno di gran pioggia e una donna rissosa son cose che si somigliano.

Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

Chi la vuol trattenere vuol trattenere il vento, e stringer l’olio nella sua destra.

Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

Il ferro forbisce il ferro; così un uomo ne forbisce un altro.

Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

Chi ha cura del fico ne mangerà il frutto; e chi veglia sul suo padrone sarà onorato.

Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

Come nell’acqua il viso risponde al viso, così il cuor dell’uomo risponde al cuore dell’uomo.

Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

Il soggiorno dei morti e l’abisso sono insaziabili, e insaziabili son gli occhi degli uomini.

Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

Il crogiuolo è per l’argento, il forno fusorio per l’oro, e l’uomo è provato dalla bocca di chi lo loda.

Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

Anche se tu pestassi lo stolto in un mortaio in mezzo al grano col pestello, la sua follia non lo lascerebbe.

Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

Guarda di conoscer bene lo stato delle tue pecore, abbi gran cura delle tue mandre;

Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

perché le ricchezze non duran sempre, e neanche una corona dura d’età in età.

For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.

Quando è levato il fieno, subito rispunta la fresca verdura e le erbe dei monti sono raccolte.

Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,

Gli agnelli ti dànno da vestire, i becchi di che comprarti un campo,

så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,

e il latte delle capre basta a nutrir te, a nutrir la tua famiglia e a far vivere le tue serve.

og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.