Job 19

Job prit la parole et dit:
Da tok Job til orde og sa:
Jusques à quand affligerez-vous mon âme, Et m'écraserez-vous de vos discours?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
Voilà dix fois que vous m'outragez; N'avez-vous pas honte de m'étourdir ainsi?
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Si réellement j'ai péché, Seul j'en suis responsable.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Pensez-vous me traiter avec hauteur? Pensez-vous démontrer que je suis coupable?
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
Sachez alors que c'est Dieu qui me poursuit, Et qui m'enveloppe de son filet.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Voici, je crie à la violence, et nul ne répond; J'implore justice, et point de justice!
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Il m'a fermé toute issue, et je ne puis passer; Il a répandu des ténèbres sur mes sentiers.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Il m'a dépouillé de ma gloire, Il a enlevé la couronne de ma tête.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Il m'a brisé de toutes parts, et je m'en vais; Il a arraché mon espérance comme un arbre.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Il s'est enflammé de colère contre moi, Il m'a traité comme l'un de ses ennemis.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
Ses troupes se sont de concert mises en marche, Elles se sont frayé leur chemin jusqu'à moi, Elles ont campées autour de ma tente.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Il a éloigné de moi mes frères, Et mes amis se sont détournés de moi;
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
Je suis abandonné de mes proches, Je suis oublié de mes intimes.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Je suis un étranger pour mes serviteurs et mes servantes, Je ne suis plus à leurs yeux qu'un inconnu.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
J'appelle mon serviteur, et il ne répond pas; Je le supplie de ma bouche, et c'est en vain.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Mon humeur est à charge à ma femme, Et ma plainte aux fils de mes entrailles.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Je suis méprisé même par des enfants; Si je me lève, je reçois leurs insultes.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Ceux que j'avais pour confidents m'ont en horreur, Ceux que j'aimais se sont tournés contre moi.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Mes os sont attachés à ma peau et à ma chair; Il ne me reste que la peau des dents.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Ayez pitié, ayez pitié de moi, vous, mes amis! Car la main de Dieu m'a frappé.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Pourquoi me poursuivre comme Dieu me poursuit? Pourquoi vous montrer insatiables de ma chair?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Oh! je voudrais que mes paroles fussent écrites, Qu'elles fussent écrites dans un livre;
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
Je voudrais qu'avec un burin de fer et avec du plomb Elles fussent pour toujours gravées dans le roc...
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
Mais je sais que mon rédempteur est vivant, Et qu'il se lèvera le dernier sur la terre.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Quand ma peau sera détruite, il se lèvera; Quand je n'aurai plus de chair, je verrai Dieu.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Je le verrai, et il me sera favorable; Mes yeux le verront, et non ceux d'un autre; Mon âme languit d'attente au dedans de moi.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Vous direz alors: Pourquoi le poursuivions-nous? Car la justice de ma cause sera reconnue.
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Craignez pour vous le glaive: Les châtiments par le glaive sont terribles! Et sachez qu'il y a un jugement.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.