John 10

"Zaista, zaista, kažem vam: tko god u ovčinjak ne ulazi na vrata, nego negdje drugdje preskače, kradljivac je i razbojnik.

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

A tko na vrata ulazi, pastir je ovaca.

men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

Tome vratar otvara i ovce slušaju njegov glas. On ovce svoje zove imenom pa ih izvodi.

For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

A kad sve svoje izvede, pred njima ide i ovce idu za njim jer poznaju njegov glas.

Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

Za tuđincem, dakako, ne idu, već bježe od njega jer tuđinčeva glasa ne poznaju."

men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

Isus im kaza tu poredbu, ali oni ne razumješe što im htjede time kazati.

Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

Stoga im Isus ponovno reče: "Zaista, zaista, kažem vam: ja sam vrata ovcama.

Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

Svi koji dođoše prije mene, kradljivci su i razbojnici; ali ih ovce ne poslušaše.

Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

Ja sam vrata. Kroza me tko uđe, spasit će se: i ulazit će i izlaziti i pašu nalaziti.

Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Kradljivac dolazi samo da ukrade, zakolje i pogubi. Ja dođoh da život imaju, u izobilju da ga imaju."

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

"Ja sam pastir dobri. Pastir dobri život svoj polaže za ovce.

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

Najamnik - koji nije pastir i nije vlasnik ovaca - kad vidi vuka gdje dolazi, ostavlja ovce i bježi, a vuk ih grabi i razgoni:

Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

najamnik je i nije mu do ovaca.

for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

Ja sam pastir dobri i poznajem svoje i mene poznaju moje,

Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

kao što mene poznaje Otac i ja poznajem Oca i život svoj polažem za ovce.

likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

Imam i drugih ovaca, koje nisu iz ovog ovčinjaka. I njih treba da dovedem i glas će moj čuti i bit će jedno stado, jedan pastir.

Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

Zbog toga me i ljubi Otac što polažem život svoj da ga opet uzmem.

Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

Nitko mi ga ne oduzima, nego ja ga sam od sebe polažem. Vlast imam položiti ga, vlast imam opet uzeti ga. Tu zapovijed primih od Oca svoga."

Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

Među Židovima ponovno nasta podvojenost zbog tih riječi.

Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

Mnogi su od njih govorili: "Zloduha ima pa mahnita! Što ga slušate?"

og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

Drugi su govorili: "Nisu to riječi opsjednuta. Zar zloduh može slijepima oči otvoriti?"

Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

Svetkovao se tada u Jeruzalemu Blagdan posvećenja. Bila je zima.

Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

Isus je obilazio Hramom po trijemu Salomonovu.

og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

Okružili ga Židovi i govorili mu: "Dokle ćeš nam dušu držati u neizvjesnosti? Ako si ti Krist, reci nam otvoreno!"

Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

Isus im odgovori: "Rekoh vam pa ne vjerujete. Djela što ih ja činim u ime Oca svoga - ona svjedoče za mene.

Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

Ali vi ne vjerujete jer niste od mojih ovaca.

men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

Ovce moje slušaju glas moj; ja ih poznajem i one idu za mnom.

Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

Ja im dajem život vječni te neće propasti nikada i nitko ih neće ugrabiti iz moje ruke.

og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Otac moj, koji mi ih dade, veći je od svih i nitko ih ne može ugrabiti iz ruke Očeve.

Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

Ja i Otac jedno smo."

jeg og Faderen, vi er ett.

Židovi ponovno pograbiše kamenje da ga kamenuju.

Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

Isus im odgovori: "Mnoga vam dobra djela Očeva pokazah. Za koje me od tih djela kamenujete?"

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

Odgovoriše mu Židovi: "Zbog dobra te djela ne kamenujemo, nego zbog hule: što ti - čovjek - sebe Bogom praviš."

Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

Odgovori im Isus: "Nije li pisano u vašem Zakonu: Ja rekoh: bogovi ste!

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

Ako bogovima nazva one kojima je riječ Božja upravljena - a Pismo se ne može dokinuti -

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

kako onda vi onome kog Otac posveti i posla na svijet možete reći: 'Huliš!' - zbog toga što rekoh: 'Sin sam Božji!'

sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

Ako ne činim djela Oca svoga, nemojte mi vjerovati.

Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

Ali ako činim, sve ako meni i ne vjerujete, djelima vjerujte pa uvidite i upoznajte da je Otac u meni i ja u Ocu."

men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

Nato ga ponovno nastojahu uhvatiti, ali im on izmaknu iz ruku.

De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

I ode ponovno na onu stranu Jordana - na mjesto gdje je prije Ivan krstio. I osta ondje.

Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

A mnogi dođoše k njemu i rekoše mu: "Ivan doduše ne učini nijednog znamenja, ali se sve obistinilo što je rekao o ovome."

Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

Mnogi ondje povjerovaše u njega.

Og mange trodde på ham der.