John 11

Един човек на име Лазар, от Витания, от селото на Мария и на сестра й Марта, беше болен.
Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
А Мария, чийто брат Лазар беше болен, беше онази, която помаза Господа с миро и избърса краката Му с косата си.
Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
И така, сестрите пратиха до Него да Му кажат: Господи, ето, този, когото обичаш, е болен.
Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
А Иисус, като чу, каза: Тази болест не е смъртоносна, а е за Божията слава – за да се прослави Божият Син чрез нея.
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
А Иисус любеше Марта и сестра й, и Лазар.
Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
И когато чу, че бил болен, престоя два дни на мястото, където се намираше.
Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
След това каза на учениците: Да отидем пак в Юдея.
da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Учениците Му казаха: Равви, сега юдеите искаха да Те убият с камъни, и пак ли там отиваш?
Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
Иисус отговори: Нали денят има дванадесет часа? Ако някой ходи денем, не се препъва, защото вижда светлината на този свят.
Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Но ако някой ходи нощем, се препъва, защото светлината не е в него.
men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
Това изговори и след това им каза: Нашият приятел Лазар е заспал, но Аз отивам да го събудя.
Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Тогава учениците Му казаха: Господи, ако е заспал, ще оздравее.
Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
Но Иисус беше говорил за смъртта му, а те мислеха, че говори за почиване в сън.
Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Тогава Иисус им каза ясно: Лазар умря.
Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Но заради вас се радвам, че не бях там, за да повярвате. Но нека да отидем при него.
og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
Тогава Тома, наречен Близнак, каза на другарите си, учениците: Да отидем и ние, за да умрем с него.
Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
И така, като дойде Иисус, намери, че той беше вече от четири дни в гроба.
Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
А Витания беше близо до Ерусалим – на около петнадесет стадия;
Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
и много от юдеите бяха при Марта и Мария, за да ги утешават за брат им.
og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
А Марта, като чу, че идел Иисус, отиде да Го посрещне; а Мария седеше вкъщи.
Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Тогава Марта каза на Иисус: Господи, ако Ти беше тук, нямаше да умре брат ми.
Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Но и сега зная, че каквото и да поискаш от Бога, Бог ще Ти даде.
men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
Иисус й каза: Брат ти ще възкръсне.
Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Марта Му каза: Зная, че ще възкръсне във възкресението на последния ден.
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Иисус й каза: Аз съм възкресението и животът; който вярва в Мен, ако и да умре, ще живее;
Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
и никой, който е жив и вярва в Мен, няма да умре до века. Вярваш ли ти това?
og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Тя Му каза: Да, Господи, аз вярвам, че Ти си Христос, Божия Син, който има да дойде на света.
Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
И като каза това, тя отиде и тайно повика сестра си Мария, като каза: Учителят е дошъл и те вика.
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
И тя, щом чу това, стана бързо и отиде при Него.
Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
Иисус още не беше дошъл в града, а беше на мястото, където Го посрещна Марта.
men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
А юдеите, които бяха с нея вкъщи и я утешаваха, като видяха, че Мария стана бързо и излезе, я последваха, като мислеха, че отива на гроба да плаче там.
Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
И така, Мария, като дойде там, където беше Иисус, и Го видя, падна пред краката Му и Му каза: Господи, да беше Ти тук, нямаше да умре брат ми.
Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Иисус, като я видя, че плаче, и че юдеите, които дойдоха с нея, плачат, възнегодува в духа Си и се смути.
Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
И каза: Къде го положихте? Казаха Му: Господи, ела и виж.
Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
Иисус се просълзи.
Jesus gråt.
Тогава юдеите казаха: Виж колко го е обичал!
Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
А някои от тях казаха: Не можеше ли Този, който отвори очите на слепия, да направи така, че и този да не умре?
Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
А Иисус, негодувайки пак в Себе Си, дойде на гроба. Беше пещера и на нея беше отърколен камък.
Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Иисус каза: Махнете камъка. Марта, сестрата на умрелия, Му каза: Господи, смърди вече, защото от четири дни е мъртъв.
Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Иисус й каза: Не ти ли казах, че ако повярваш, ще видиш Божията слава?
Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Тогава те махнаха камъка. А Иисус повдигна очи нагоре и каза: Отче, благодаря Ти, че Ме послуша.
De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Аз знаех, че Ти винаги Ме слушаш, но казах това заради множеството, което стои наоколо, за да повярват, че Ти си Ме изпратил.
Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
Като каза това, извика със силен глас: Лазаре, излез навън!
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
И умрелият излезе с ръце и крака, повити в саван, и лицето му увито с кърпа. Иисус им каза: Разповийте го и го оставете да си върви.
Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Тогава много от юдеите, които бяха дошли при Мария и видяха това, което направи Иисус, повярваха в Него.
Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
А някои от тях отидоха при фарисеите и им казаха какво беше извършил Иисус.
men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
Затова главните свещеници и фарисеите свикаха Синедриона и казаха: Какво ще правим ние? Защото този Човек върши много знамения.
Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Ако Го оставим така, всички ще повярват в Него; и римляните ще дойдат и ще отнемат и страната ни, и народа ни.
Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
А един от тях, Каяфа, който беше първосвещеник през тази година, им каза: Вие нищо не знаете,
Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
нито съобразявате, че за нас е по-добре един човек да умре за народа, отколкото да загине целият народ.
I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
Това той не каза от себе си, а тъй като беше първосвещеник през онази година, предсказа, че Иисус ще умре за народа,
Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
и не само за народа, но и за да събере в едно разпръснатите Божии деца.
og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
И така, от онзи ден те се съветваха да Го убият.
Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
Затова Иисус вече не ходеше открито между юдеите, а оттам отиде в една местност близо до пустинята, в един град, наречен Ефраим, и там остана с учениците Си.
Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
А наближаваше юдейската Пасха; и мнозина от провинцията се изкачиха в Ерусалим преди Пасхата, за да се очистят.
Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
И така, те търсеха Иисус и стоейки в храма, разговаряха помежду си: Как ви се вижда? Няма ли да дойде на празника?
De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
А главните свещеници и фарисеите бяха издали заповед: ако узнае някой къде е, да извести, за да Го уловят.
Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.