Proverbs 23

Bir önderle yemeğe oturduğunda Önüne konulana dikkat et.

Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

İştahına yenilecek olursan, Daya bıçağı kendi boğazına.

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

Onun lezzetli yemeklerini çekmesin canın, Böyle yemeğin ardında hile olabilir.

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

Zengin olmak için didinip durma, Çıkar bunu aklından.

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

Servet göz açıp kapayana dek yok olur, Kanatlanıp kartal gibi göklere uçar.

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

Cimrinin verdiği yemeği yeme, Lezzetli yemeklerini çekmesin canın.

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

Çünkü yediğin her şeyin hesabını tutar, “Ye, iç” der sana, Ama yüreği senden yana değildir.

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

Yediğin azıcık yemeği kusarsın, Söylediğin güzel sözler de boşa gider.

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

Akılsıza öğüt vermeye kalkma, Çünkü senin sözlerindeki sağduyuyu küçümser.

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

Eski sınır taşlarının yerini değiştirme, Öksüzlerin toprağına el sürme.

Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

Çünkü onların Velisi güçlüdür Ve onların davasını sana karşı O yürütür.

For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

Uyarıları zihnine işle, Bilgi dolu sözlere kulak ver.

Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

Çocuğunu terbiye etmekten geri kalma, Onu değnekle dövsen de ölmez.

La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

Onu değnekle döversen, Canını ölüler diyarından kurtarırsın.

Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

Oğlum, bilge yürekli olursan, Benim yüreğim de sevinir.

Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

Dudakların doğru konuştuğunda Gönlüm de coşar.

og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

Günahkârlara imrenmektense, Sürekli RAB korkusunda yaşa.

La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

Böylece bir geleceğin olur Ve umudun boşa çıkmaz.

Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

Oğlum, dinle ve bilge ol, Yüreğini doğru yolda tut.

Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

Aşırı şarap içenlerle, Ete düşkün oburlarla arkadaşlık etme.

Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

Çünkü ayyaş ve obur kişi yoksullaşır, Uyuşukluk da insana paçavra giydirir.

For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

Sana yaşam veren babanın sözlerine kulak ver, Yaşlandığı zaman anneni hor görme.

Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

Gerçeği satın al ve satma; Bilgeliği, terbiyeyi, aklı da.

Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

Doğru kişinin babası coştukça coşar, Bilgece davranan oğulun babası sevinir.

Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

Annenle baban seninle coşsun, Seni doğuran sevinsin.

La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

Oğlum, beni yürekten dinle, Gözünü gittiğim yoldan ayırma.

Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

Çünkü fahişe derin bir çukur, Ahlaksız kadın dar bir kuyudur.

For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

Evet, soyguncu gibi pusuda bekler Ve birçok erkeği yoldan çıkarır.

ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

Ah çeken kim? Vah çeken kim? Kimdir çekişip duran? Yakınan kim? Boş yere yaralanan kim? Gözleri kanlı olan kim?

Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

İçmeye oturup kalkamayanlar, Karışık şarapları denemeye gidenlerdir.

De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

Şarabın kızıl rengine, Kadehte ışımasına, Boğazdan aşağı süzülüvermesine bakma.

Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

Sonunda yılan gibi ısırır, Engerek gibi sokar.

Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

Gözlerin garip şeyler görür, Aklından ahlaksızlıklar geçer.

dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

Kendini kâh denizin ortasında, Kâh gemi direğinin tepesinde yatıyor sanırsın.

og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

“Dövdüler beni ama incinmedim, Vurdular ama farketmedim” dersin, “Yeniden içmek için ne zaman ayılacağım?”

Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.