Job 4

Elifaz din Teman a luat cuvîntul şi a zis:

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

,,Dacă vom îndrăzni să-ţi vorbim, te vei supăra? Dar cine ar putea să tacă?

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

De multeori tu ai învăţat pe alţii, şi ai întărit mînile slăbite.

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Cuvintele tale au ridicat pe cei ce se clătinau, şi ai întărit genunchii cari se îndoiau.

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

Şi acum, cînd este vorba de tine, eşti slab! Acum, cînd eşti atins tu, te turburi! Nu este frica ta de Dumnezeu sprijinul tău?

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

Nădejdea ta, nu -i neprihănirea ta?

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Adu-ţi aminte, te rog: care nevinovat a perit? Cari oameni neprihăniţi au fost nimiciţi?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

După cîte am văzut eu, numai cei ce ară fărădelegea şi samănă nelegiuirea îi seceră roadele!

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Aceia pier prin suflarea lui Dumnezeu, nimiciţi de vîntul mîniei Lui.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

Mugetul leilor încetează, dinţii puilor de lei sînt zdrobiţi!

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

Leul bătrîn piere din lipsă de pradă, şi puii leoaicei se risipesc.

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

Un cuvînt s'a furişat pînă la mine, şi urechea mea i -a prins sunetele uşoare.

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

În clipa cînd vedeniile de noapte frămîntă gîndul, cînd oamenii sînt cufundaţi într'un somn adînc,

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

m'a apucat groaza şi spaima, şi toate oasele mi-au tremut.

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

Un duh a trecut pe lîngă mine... Tot părul mi s'a sbîrlit ca ariciul...

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

Un chip cu o înfăţişare necunoscută era înaintea ochilor mei. Şi am auzit un glas care şoptea încetişor:

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

,,Fi-va omul fără vină înaintea lui Dumnezeu? Fi-va el curat înaintea Celui ce l -a făcut?

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

Dacă n'are încredere Dumnezeu nici în slujitorii Săi, dacă găseşte El greşeli chiar la îngerii Săi,

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

cu cît mai mult la cei ce locuiesc în case de lut, cari îşi trag obîrşia din ţărînă, şi pot fi zdrobiţi ca un vierme!

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

De dimineaţă pînă seara sînt zdrobiţi, pier pentru totdeauna, şi nimeni nu ţine seama de ei.

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

Li se taie firul vieţii: mor, şi tot n'au căpătat înţelepciunea!

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.