Luke 20

Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste

et factum est in una dierum docente illo populum in templo et evangelizante convenerunt principes sacerdotum et scribae cum senioribus

og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?

et aiunt dicentes ad illum dic nobis in qua potestate haec facis aut quis est qui dedit tibi hanc potestatem

Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:

respondens autem dixit ad illos interrogabo vos et ego verbum respondete mihi

Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?

baptismum Iohannis de caelo erat an ex hominibus

Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

at illi cogitabant inter se dicentes quia si dixerimus de caelo dicet quare ergo non credidistis illi

Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.

si autem dixerimus ex hominibus plebs universa lapidabit nos certi sunt enim Iohannem prophetam esse

Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.

et responderunt se nescire unde esset

Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

et Iesus ait illis neque ego dico vobis in qua potestate haec facio

Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.

coepit autem dicere ad plebem parabolam hanc homo plantavit vineam et locavit eam colonis et ipse peregre fuit multis temporibus

Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.

et in tempore misit ad cultores servum ut de fructu vineae darent illi qui caesum dimiserunt eum inanem

Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.

et addidit alterum servum mittere illi autem hunc quoque caedentes et adficientes contumelia dimiserunt inanem

Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.

et addidit tertium mittere qui et illum vulnerantes eiecerunt

Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.

dixit autem dominus vineae quid faciam mittam filium meum dilectum forsitan cum hunc viderint verebuntur

Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!

quem cum vidissent coloni cogitaverunt inter se dicentes hic est heres occidamus illum ut nostra fiat hereditas

Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?

et eiectum illum extra vineam occiderunt quid ergo faciet illis dominus vineae

Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!

veniet et perdet colonos istos et dabit vineam aliis quo audito dixerunt illi absit

Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?

ille autem aspiciens eos ait quid est ergo hoc quod scriptum est lapidem quem reprobaverunt aedificantes hic factus est in caput anguli

Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

omnis qui ceciderit supra illum lapidem conquassabitur supra quem autem ceciderit comminuet illum

Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.

et quaerebant principes sacerdotum et scribae mittere in illum manus illa hora et timuerunt populum cognoverunt enim quod ad ipsos dixerit similitudinem istam

Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.

et observantes miserunt insidiatores qui se iustos simularent ut caperent eum in sermone et traderent illum principatui et potestati praesidis

Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;

et interrogaverunt illum dicentes magister scimus quia recte dicis et doces et non accipis personam sed in veritate viam Dei doces

er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

licet nobis dare tributum Caesari an non

Men han merket deres list og sa til dem:

considerans autem dolum illorum dixit ad eos quid me temptatis

Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.

ostendite mihi denarium cuius habet imaginem et inscriptionem respondentes dixerunt Caesaris

Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

et ait illis reddite ergo quae Caesaris sunt Caesari et quae Dei sunt Deo

Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.

et non potuerunt verbum eius reprehendere coram plebe et mirati in responso eius tacuerunt

Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

accesserunt autem quidam Sadducaeorum qui negant esse resurrectionem et interrogaverunt eum

Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.

dicentes magister Moses scripsit nobis si frater alicuius mortuus fuerit habens uxorem et hic sine filiis fuerit ut accipiat eam frater eius uxorem et suscitet semen fratri suo

Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.

septem ergo fratres erant et primus accepit uxorem et mortuus est sine filiis

Og den annen

et sequens accepit illam et ipse mortuus est sine filio

og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.

et tertius accepit illam similiter et omnes septem et non reliquerunt semen et mortui sunt

Til sist døde også kvinnen.

novissima omnium mortua est et mulier

Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.

in resurrectione ergo cuius eorum erit uxor siquidem septem habuerunt eam uxorem

Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;

et ait illis Iesus filii saeculi huius nubunt et traduntur ad nuptias

men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;

illi autem qui digni habebuntur saeculo illo et resurrectione ex mortuis neque nubunt neque ducunt uxores

for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.

neque enim ultra mori poterunt aequales enim angelis sunt et filii sunt Dei cum sint filii resurrectionis

Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;

quia vero resurgant mortui et Moses ostendit secus rubum sicut dicit Dominum Deum Abraham et Deum Isaac et Deum Iacob

men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.

Deus autem non est mortuorum sed vivorum omnes enim vivunt ei

Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.

respondentes autem quidam scribarum dixerunt magister bene dixisti

For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.

et amplius non audebant eum quicquam interrogare

Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?

dixit autem ad illos quomodo dicunt Christum Filium David esse

David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

et ipse David dicit in libro Psalmorum dixit Dominus Domino meo sede a dextris meis

til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

donec ponam inimicos tuos scabillum pedum tuorum

David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?

David ergo Dominum illum vocat et quomodo filius eius est

Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:

audiente autem omni populo dixit discipulis suis

Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;

adtendite a scribis qui volunt ambulare in stolis et amant salutationes in foro et primas cathedras in synagogis et primos discubitus in conviviis

de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

qui devorant domos viduarum simulantes longam orationem hii accipient damnationem maiorem