Proverbs 23

Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

Bir önderle yemeğe oturduğunda Önüne konulana dikkat et.

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

İştahına yenilecek olursan, Daya bıçağı kendi boğazına.

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

Onun lezzetli yemeklerini çekmesin canın, Böyle yemeğin ardında hile olabilir.

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

Zengin olmak için didinip durma, Çıkar bunu aklından.

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

Servet göz açıp kapayana dek yok olur, Kanatlanıp kartal gibi göklere uçar.

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

Cimrinin verdiği yemeği yeme, Lezzetli yemeklerini çekmesin canın.

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

Çünkü yediğin her şeyin hesabını tutar, “Ye, iç” der sana, Ama yüreği senden yana değildir.

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

Yediğin azıcık yemeği kusarsın, Söylediğin güzel sözler de boşa gider.

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

Akılsıza öğüt vermeye kalkma, Çünkü senin sözlerindeki sağduyuyu küçümser.

Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

Eski sınır taşlarının yerini değiştirme, Öksüzlerin toprağına el sürme.

For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

Çünkü onların Velisi güçlüdür Ve onların davasını sana karşı O yürütür.

Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

Uyarıları zihnine işle, Bilgi dolu sözlere kulak ver.

La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

Çocuğunu terbiye etmekten geri kalma, Onu değnekle dövsen de ölmez.

Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

Onu değnekle döversen, Canını ölüler diyarından kurtarırsın.

Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

Oğlum, bilge yürekli olursan, Benim yüreğim de sevinir.

og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

Dudakların doğru konuştuğunda Gönlüm de coşar.

La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

Günahkârlara imrenmektense, Sürekli RAB korkusunda yaşa.

Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

Böylece bir geleceğin olur Ve umudun boşa çıkmaz.

Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

Oğlum, dinle ve bilge ol, Yüreğini doğru yolda tut.

Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

Aşırı şarap içenlerle, Ete düşkün oburlarla arkadaşlık etme.

For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

Çünkü ayyaş ve obur kişi yoksullaşır, Uyuşukluk da insana paçavra giydirir.

Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

Sana yaşam veren babanın sözlerine kulak ver, Yaşlandığı zaman anneni hor görme.

Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

Gerçeği satın al ve satma; Bilgeliği, terbiyeyi, aklı da.

Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

Doğru kişinin babası coştukça coşar, Bilgece davranan oğulun babası sevinir.

La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

Annenle baban seninle coşsun, Seni doğuran sevinsin.

Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

Oğlum, beni yürekten dinle, Gözünü gittiğim yoldan ayırma.

For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

Çünkü fahişe derin bir çukur, Ahlaksız kadın dar bir kuyudur.

ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

Evet, soyguncu gibi pusuda bekler Ve birçok erkeği yoldan çıkarır.

Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

Ah çeken kim? Vah çeken kim? Kimdir çekişip duran? Yakınan kim? Boş yere yaralanan kim? Gözleri kanlı olan kim?

De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

İçmeye oturup kalkamayanlar, Karışık şarapları denemeye gidenlerdir.

Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

Şarabın kızıl rengine, Kadehte ışımasına, Boğazdan aşağı süzülüvermesine bakma.

Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

Sonunda yılan gibi ısırır, Engerek gibi sokar.

dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

Gözlerin garip şeyler görür, Aklından ahlaksızlıklar geçer.

og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

Kendini kâh denizin ortasında, Kâh gemi direğinin tepesinde yatıyor sanırsın.

Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

“Dövdüler beni ama incinmedim, Vurdular ama farketmedim” dersin, “Yeniden içmek için ne zaman ayılacağım?”