Psalms 44

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos, nossos pais nos têm contado os feitos que realizaste em seus dias, nos tempos da antiguidade.
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Tu expeliste as nações com a tua mão, mas a eles plantaste; afligiste os povos, mas a eles estendes-te largamente.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Pois não foi pela sua espada que conquistaram a terra, nem foi o seu braço que os salvou, mas a tua destra e o teu braço, e a luz do teu rosto, porquanto te agradaste deles.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Tu és o meu Rei, ó Deus; ordena livramento para Jacó.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Por ti derrubamos os nossos adversários; pelo teu nome pisamos os que se levantam contra nós.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Pois não confio no meu arco, nem a minha espada me pode salvar.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Mas tu nos salvaste dos nossos adversários, e confundiste os que nos odeiam.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Em Deus é que nos temos gloriado o dia todo, e sempre louvaremos o teu nome.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
Mas agora nos rejeitaste e nos humilhaste, e não sais com os nossos exércitos.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Fizeste-nos voltar as costas ao inimigo e aqueles que nos odeiam nos despojam à vontade.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Entregaste-nos como ovelhas para alimento, e nos espalhaste entre as nações.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Vendeste por nada o teu povo, e não lucraste com o seu preço.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Puseste-nos por opróbrio aos nossos vizinhos, por escárnio e zombaria àqueles que estão à roda de nós.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Puseste-nos por provérbio entre as nações, por ludíbrio entre os povos.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
A minha ignomínia está sempre diante de mim, e a vergonha do meu rosto me cobre,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
à voz daquele que afronta e blasfema, à vista do inimigo e do vingador.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Tudo isto nos sobreveio; todavia não nos esquecemos de ti, nem nos houvemos falsamente contra o teu pacto.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
O nosso coração não voltou atrás, nem os nossos passos se desviaram das tuas veredas,
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
para nos teres esmagado onde habitam os chacais, e nos teres coberto de trevas profundas.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
Se nos tivéssemos esquecido do nome do nosso Deus, e estendido as nossas mãos para um deus estranho,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
porventura Deus não haveria de esquadrinhar isso? Pois ele conhece os segredos do coração.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Mas por amor de ti somos entregues à morte o dia todo; somos considerados como ovelhas para o matadouro.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Desperta! Por que dormes, Senhor? Acorda! Não nos rejeites para sempre.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Por que escondes o teu rosto, e te esqueces da nossa tribulação e da nossa angústia?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Pois a nossa alma está abatida até o pó; o nosso corpo pegado ao chão.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Levanta-te em nosso auxílio, e resgata-nos por tua benignidade.