Job 3

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

I muri i tenei ka puaki te mangai o Hopa, a ka kanga e ia tona ra.

Job tok til orde og sa:

Na ka oho a Hopa, ka mea,

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

Kia ngaro te ra i whanau ai ahau, te po i korerotia ai, He tamaroa kei roto i te kopu.

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

Waiho taua ra mo te pouri; kaua e tirohia iho e te Atua i runga; kaua hoki e whitingia e te marama.

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

Kia poke ia i te pouri, i te atarangi hoki o te mate; kia tauria iho e te kapua; kia whakawehia ano hoki e te whakapouritanga o te ra.

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

Na ko taua po, kia mau pu i te pouri kerekere: kei honoa ki nga ra o te tau; kei huihuia atu ina taua nga marama.

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

Nana, kia mokemoke taua po, kaua te reo koa e uru ki roto.

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

Kia kanga hoki e te hunga kanga i te ra, e te hunga mohio ki te whakaara rewiatana.

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

Kia pouri nga whetu o tona kakarauritanga; kia tatari ki te marama, a kahore noa iho; kei kite hoki i te takiritanga ata.

fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

Mona kihai i tutaki i nga tatau o te kopu o toku whaea, kihai i huna i te mauiui kei kitea e ahau.

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

He aha ahau te mate ai i te kopu? He aha te hemo ai i toku putanga mai i te kopu?

Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

He aha i rite wawe ai nga turi moku, me nga u hei ngote maku?

For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

Me i pena, kua ata takoto ahau, te ai he whakaohooho, moe ana ahau: katahi ahau ka whai okiokinga,

sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

I roto i nga kingi, i nga kaiwhakatakoto whakaaro o te whenua i hanga nei i nga wahi mokemoke mo ratou,

eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

I roto ranei i nga rangatira whai koura, o ratou nei whare ki tonu i te hiriwa:

eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

Kua kahore noa iho ranei, kua pera me te materoto e ngaro nei, me nga kohungahunga kahore nei e kite i te marama.

Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

Mutu ake i reira te whakararuraru a te hunga kino; okioki ana i reira te hunga kua mauiui nga uaua.

Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

Ata noho ana nga herehere i reira, te rongo i te reo o te kaitukino.

Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

Kei reira te iti, te rahi, kahore hoki he rangatira o te pononga.

Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

He aha te marama i homai ai ki te tangata kei roto nei i te mate? te ora ki te tangata kua kawa te wairua?

dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

E koingo nei ki te mate, heoi kahore noa iho; e keri ana kia taea ia, nui atu i te keri i nga taonga huna.

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

Hari pu ratou, koa ana, ina kitea te urupa.

til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

He aha ano te marama i homai ai ki te tangata kua huna nei tona ara, kua oti nei te tutakitaki mai e te Atua?

For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

Kiano hoki ahau i kai, kua tae mai taku mapu: ano he wai oku hamama e ringihia ana.

For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

No te mea kua tae mai ki ahau te mea whakawehi e wehi nei ahau; ko taku e pawera nei kua pa ki ahau.

Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

Kahore oku humarie, kahore oku ata noho, ehara i te mea e okioki ana; na kua puta te raruraru.