Job 4

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Katahi a Eripata Temani ka oho, ka mea,

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

Ki te anga matou ki te korero ki a koe, e pouri ranei koe? otira e taea e wai te pehi te kupu?

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Nana, he tokomaha i whakaakona e koe: nau hoki i whakakaha nga ringa kahakore.

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

Ara ana i au kupu te tangata e hinga ana; nau hoki i kaha ai nga turi kua piko.

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

Inaianei kua tae mai ki a koe, a e hemo ana koe: e pa ana ki a koe, ohorere ana koe.

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

He taka ianei kei tou wehi ki te Atua he okiokinga whakaaro mou? Kei te tapatahi o ou huarahi he tumanakohanga mou?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Maharatia ra, ko wai o nga tangata harakore i huna? I ngaro ranei ki hea te hunga tika?

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Ko taku hoki tenei i kite ai, ko te hunga e parau ana i te he, e rua ana i te raruraru, ko ia ra ano ta ratou e kokoti ai.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

Huna ana ratou e te ha o te Atua, moti iho ratou i te hau o tona riri.

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

Ko te hamama o te raiona, ko te reo o te raiona tutu, ko nga niho o nga kuao raiona, whati ana.

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

Ngaro ana te raiona katua i te kore kai, a marara noa atu nga kuao a te raiona.

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

Na i kawea pukutia mai he korero ki ahau, a kapohia ana e toku taringa he komuhumuhu.

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

I nga whakaaroaronga, no nga kite o te po, i te mea ka au iho te moe a te tangata,

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

Ka pa te wehi ki ahau, me te ihiihi, a wiri ana oku wheua katoa.

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

Na ka tika atu he wairua i toku aroaro, tutu ana nga huruhuru o toku kikokiko.

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

Tu ana ia, otiia kihai ahau i mohio ki tona mata; he ahua te mea i toku aroaro: tu puku ana; na ka rongo ahau i te reo e ki ana,

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

He nui atu ranei te tika o te tangata i to te Atua? He nui atu ranei i to tona Kaihanga to ma o te tangata?

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Nana, kahore rawa ia e whakawhirinaki ki ana pononga; a ki tana, he he kei ana anahera.

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

Tera atu to te hunga e noho ana i roto i nga whare uku, he puehu to ratou turanga; mongamonga kau ratou i te aroaro o te purehurehu.

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

I waenganui o te ata, o te ahiahi, ka whakangaromia ratou; huna ana ratou ake tonu atu, te ai tetahi hei whakaaro atu.

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

Kahore ranei to ratou taura here teneti i motuhia i roto i a ratou? Mate ana ratou, kahore hoki he matauranga.