John 4

Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

When therefore the Lord knew how the Pharisees had heard that Jesus made and baptized more disciples than John,

- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -

(Though Jesus himself baptized not, but his disciples,)

da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

He left Judæa, and departed again into Galilee.

Han måtte da reise gjennem Samaria.

And he must needs go through Samaria.

Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;

Then cometh he to a city of Samaria, which is called Sychar, near to the parcel of ground that Jacob gave to his son Joseph.

og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

Now Jacob's well was there. Jesus therefore, being wearied with his journey, sat thus on the well: and it was about the sixth hour.

En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

There cometh a woman of Samaria to draw water: Jesus saith unto her, Give me to drink.

Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

(For his disciples were gone away unto the city to buy meat.)

Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

Then saith the woman of Samaria unto him, How is it that thou, being a Jew, askest drink of me, which am a woman of Samaria? for the Jews have no dealings with the Samaritans.

Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

Jesus answered and said unto her, If thou knewest the gift of God, and who it is that saith to thee, Give me to drink; thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water.

Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?

The woman saith unto him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: from whence then hast thou that living water?

Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

Art thou greater than our father Jacob, which gave us the well, and drank thereof himself, and his children, and his cattle?

Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;

Jesus answered and said unto her, Whosoever drinketh of this water shall thirst again:

men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

But whosoever drinketh of the water that I shall give him shall never thirst; but the water that I shall give him shall be in him a well of water springing up into everlasting life.

Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

The woman saith unto him, Sir, give me this water, that I thirst not, neither come hither to draw.

Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

Jesus saith unto her, Go, call thy husband, and come hither.

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

The woman answered and said, I have no husband. Jesus said unto her, Thou hast well said, I have no husband:

for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

For thou hast had five husbands; and he whom thou now hast is not thy husband: in that saidst thou truly.

Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.

The woman saith unto him, Sir, I perceive that thou art a prophet.

Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

Our fathers worshipped in this mountain; and ye say, that in Jerusalem is the place where men ought to worship.

Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

Jesus saith unto her, Woman, believe me, the hour cometh, when ye shall neither in this mountain, nor yet at Jerusalem, worship the Father.

I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;

Ye worship ye know not what: we know what we worship: for salvation is of the Jews.

men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.

But the hour cometh, and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and in truth: for the Father seeketh such to worship him.

Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

God is a Spirit: and they that worship him must worship him in spirit and in truth.

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

The woman saith unto him, I know that Messias cometh, which is called Christ: when he is come, he will tell us all things.

Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

Jesus saith unto her, I that speak unto thee am he.

Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

And upon this came his disciples, and marvelled that he talked with the woman: yet no man said, What seekest thou? or, Why talkest thou with her?

Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:

The woman then left her waterpot, and went her way into the city, and saith to the men,

Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

Come, see a man, which told me all things that ever I did: is not this the Christ?

De gikk ut av byen og var på veien til ham.

Then they went out of the city, and came unto him.

Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

In the mean while his disciples prayed him, saying, Master, eat.

Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

But he said unto them, I have meat to eat that ye know not of.

Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

Therefore said the disciples one to another, Hath any man brought him ought to eat?

Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

Jesus saith unto them, My meat is to do the will of him that sent me, and to finish his work.

Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!

Say not ye, There are yet four months, and then cometh harvest? behold, I say unto you, Lift up your eyes, and look on the fields; for they are white already to harvest.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;

And he that reapeth receiveth wages, and gathereth fruit unto life eternal: that both he that soweth and he that reapeth may rejoice together.

for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.

And herein is that saying true, One soweth, and another reapeth.

Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

I sent you to reap that whereon ye bestowed no labour: other men laboured, and ye are entered into their labours.

Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.

And many of the Samaritans of that city believed on him for the saying of the woman, which testified, He told me all that ever I did.

Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.

So when the Samaritans were come unto him, they besought him that he would tarry with them: and he abode there two days.

Og mange flere trodde for hans ords skyld,

And many more believed because of his own word;

og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

And said unto the woman, Now we believe, not because of thy saying: for we have heard him ourselves, and know that this is indeed the Christ, the Saviour of the world.

Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

Now after two days he departed thence, and went into Galilee.

for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

For Jesus himself testified, that a prophet hath no honour in his own country.

Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

Then when he was come into Galilee, the Galilæans received him, having seen all the things that he did at Jerusalem at the feast: for they also went unto the feast.

Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

So Jesus came again into Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum.

da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.

When he heard that Jesus was come out of Judæa into Galilee, he went unto him, and besought him that he would come down, and heal his son: for he was at the point of death.

Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.

Then said Jesus unto him, Except ye see signs and wonders, ye will not believe.

Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!

The nobleman saith unto him, Sir, come down ere my child die.

Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

Jesus saith unto him, Go thy way; thy son liveth. And the man believed the word that Jesus had spoken unto him, and he went his way.

Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.

And as he was now going down, his servants met him, and told him, saying, Thy son liveth.

Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.

Then enquired he of them the hour when he began to amend. And they said unto him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.

Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

So the father knew that it was at the same hour, in the which Jesus said unto him, Thy son liveth: and himself believed, and his whole house.

Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

This is again the second miracle that Jesus did, when he was come out of Judæa into Galilee.